Undersøkelse hos tannlegen

Det anbefales at man får undersøkt tenner og munnhule hos tannlege eller tannpleier regelmessig. Hvor ofte varierer fra person til person, men for de fleste vil en gang per år være tilstrekkelig.

Klinisk undersøkelse

Ved en undersøkelse vil man foreta en grundig kontroll av tenner og tannkjøtt. Tungen, munnhulens slimhinner, samt kjeveledd og tyggemuskler undersøkes også. Slik vil man kunne kartlegge hvilket behandlingsbehov pasienten har, og basert på dette lage en behandlingsplan. En klinisk undersøkelse er likevel ikke nok til å avdekke alle typer sykdom i munnhulen.

Røntgenbilder

Derfor må tannlegen også vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med undersøkelsen. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke patologi i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster . I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand ( for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.

Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Bitewings gir tannlegen informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan bitewingbildene måtte suppleres med andre småbilder (for eksempel rotbilder) av avgrensede områder.

Panoramarøntgen (OPG) er en type oversiktsbilde som kan benyttes der behandlingsbehovet er særlig stort. Det kan også være en fordel med OPG ved planlegging av implantatbehandling eller dersom visdomstenner skal opereres ut. Panoramabilder er som regel ikke like detaljerte som de vanlige røntgenbildene. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med slike.

Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Det anses derfor ikke som noen helserisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivillig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennene.

Tannstensfjerning, puss og polèring

Etter undersøkelsen er det vanlig at tannlegen eller tannpleieren fjerner tannsten og misfarging fra tennene. Tannsten består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som avleires og legger seg på tannflaten som et hardt belegg. Det sitter så godt fast at det er nærmest umulig å fjerne på egen hånd med tannbørsten. Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan også være vanskelige å fjerne selv.

Teksten i Dental Web er kun lovlig brukt under utvikling av klinikk-hjemmesider. Tannlegen eller tannpleieren har derimot mulighet til å fjerne både tannsten og overfladiske misfarginger ved å rense, pusse og polere tennene. Tannstenen fjernes enten med maskin eller ved å skrape den bort med håndinstrumenter. Misfarginger kan poleres bort med en spesiell pussepasta som inneholder ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene. 

Sykdom i munnhulen

De fleste forbinder tannlegebesøket med en sjekk etter hull i tennene. Man må imidlertid ikke glemme at det finnes utallige andre tilstander og sykdommer som kan komme fra - eller vise seg i munnhulen.

Gingivitt: betennelse i tannkjøttet som medfører hevelse, ømhet og blødning ved berøring. Vil oftest gå over ved grundigere renhold over tid.

Periodontitt: betennelse i tennenes støttevev som kan få tennene til å løsne. Ca. 10 % av den voksne befolkningen i Norge er disponert for alvorlige former for periodontitt.

Diverse sårdannelser: f.eks. after eller herpessår, varer noen dager og forsvinner av seg selv. Sår med varighet over 2 uker bør kontrolleres hos lege eller tannlege.

Slimhinneforandringer: f.eks. lichen planus kan ha ulike overflater og farge (rødlig eller hvit). Bør følges med på, eventuelt ta biopsi dersom mistanke om ondartet utvikling.

Sopp: f.eks. candida albicans, kan opptre for eksempel etter langvarige antibiotikakurer eller ved nedsatt immunforsvar.

Kreft: ta kontakt med tannlege eller lege dersom du oppdager sårdannelser som ikke vil gro. Vil ofte opptre i forbindelse med tunge eller leppe.

Infeksjoner: kan f.eks. komme fra tenner med hull inn til nerven, delvis frembrudte visdomstenner eller ved periodontitt (sykdom som får tenner til å løsne). Kjennetegnes ved hevelse, rødhet, smerte, pussdannelse. Kan også forekomme feber og nedsatt allmenntilstand. Bør i første omgang behandles ved at puss dreneres, eventuelt i kombinasjon med antibiotika.

Skader etter snus: slimhinneforandringer vil vanligvis normaliseres dersom man slutter å snuse, større skader f.eks. i tannkjøttet vil være permanente.

Kjevecyster: kan være vanskelige å oppdage på annen måte enn ved røntgenbilder.

Dette er bare en liten del av de tilstandene man kan finne i munnhulen, men de alvorlige tilstandene er heldigvis noe man sjelden får. Det anbefales likevel at man får munnen kontrollert regelmessig hos tannlege eller tannpleier. 

Bestill time

Karies - hull i tennene

Karies er en svært vanlig tannsykdom som ubehandlet kan medføre store plager. Sykdommen innebærer at tannsubstans løses opp av syre som produseres av bakterier i munnhulen. Heldigvis er det mye man selv kan gjøre for å motvirke og forebygge karies.

Tannens oppbygning:

En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi et hulrom fylt med nerver og blodkar, kalt pulpa.

Utvikling av karies:

I munnen finnes mange typer bakterier med ulike roller og egenskaper. Enkelte av disse kan feste seg til tennenes overflate og etter hvert danne et bakteriebelegg, kalt plakk. I plakket kan bakteriene produsere syre ved hjelp av sukker fra maten vi spiser. Dersom bakteriebelegget ikke fjernes ofte og grundig nok, vil syren begynne å løse opp tannemaljen, og sakte, men sikkert vil hullet i tannen utvikles.

Et begynnende hull kan sees som et lite, hvitt, matt felt på en intakt tannflate. På dette stadiet er det ikke nødvendig med fyllingsbehandling. Derimot kan et fornuftig kosthold, grundig renhold og ekstra fluortilførsel stanse utviklingen av kariesangrepet. Så lenge emaljen ikke har brutt sammen, kan man forsøke å stanse kariesangrepet på denne måten.

Over tid kan imidlertid emaljen bli så porøs at den bryter sammen og det dennes et ”hull”. Nå kan bakteriene angripe dentinet (tannbenet) i tannen. Denne delen av tannen er mykere enn emaljen og utviklingen vil gå fortere. Det er derfor nødvendig å stanse hullet med en fylling.

Ubehandlet karies vil etter hvert strekke seg inn til tannens pulpa. Når dette skjer, vil pulpa infiseres av bakterier og gradvis dø. Denne prosessen kan være svært smertefull og gi kraftig tannverk. I slike tilfeller kan rotfylling være nødvendig dersom tannen skal beholdes.

Hvordan forebygge karies?

Renhold

Mange faktorer spiller inn når det gjelder å forebygge karies. For det første er det viktig med godt renhold. Rengjøring av tennene tar sikte på å fjerne plakket

og de syreproduserende bakteriene. Samtidig fjernes matrester som bakteriene kan bruke som næring. I tillegg til grundig bruk av tannbørsten, bør man også holde det daglig rent mellom tennene. Alt etter hvor tett tennene står, kan man bruke tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til å finne ut hva som egner seg best.

Kosthold

De syreproduserende bakteriene bruker sukker som næring. Man bør derfor ta hensyn til dette når man spiser og drikker og redusere mengden sukker i kosten. I tillegg bør man ikke småspise mellom måltidene, da dette vil medføre hyppigere syreproduksjon og slik utgjøre en større belastning for emaljen. Særlig bør man unngå stadig inntak av brus eller sukkerholdige sportsdrikker (brusflaske med skrukork kan være særlig ugunstig for tennene).

Fluor

Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies. For mange er det tilstrekkelig å bruke tannpasta som inneholder fluor. Om man lett får hull i tennene, kan det derimot være nødvendig med ekstra fluor. Dette kan tilføres med for eksempel fluortabletter, fluorskyll, eller via pensling av effektiv fluorlakk hos tannlegen eller tannpleieren.

Det er også andre faktorer som er avgjørende for hvor lett man får hull i tennene. Eksempler på slike faktorer kan være spyttets evne til å nøytralisere syre, mengden spytt man produserer, samt hvilke bakterier man har i munnen. Slik kan man si at også arv har betydning for hvor lett man får hull i tennene.

Om man har begynnende hull, er det viktig å få kontrollert tennene regelmessig hos tannlege eller tannpleier. Slik kan man fange det opp dersom de begynnende hullene utvikler seg videre og blir større.

Fyllingsterapi

Hvorfor trenger en tann fylling?

Det finnes ulike årsaker til at en tann må repareres med en fylling. Den vanligste er hull i tennene (karies). Andre årsaker kan være tannfraktur eller fraktur av eldre fyllinger. Tidligere var amalgam og kompositt de to mest brukte fyllingsmaterialene. Etter 01.01.2008 ble det imidlertid forbudt å bruke amalgam, slik at det nå er kompositt alene som er det vanligste fyllingsmaterialet

Hva er kompositt?

Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge.

Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfeller kan man alternativt benytte et keramisk innlegg eller en keramisk krone.

Tannens oppbygning:

En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi nerver og blodkar, kalt pulpa. Et hull begynner som en skade i emaljen. Så lenge hullet er lite, kan det ofte holdes i sjakk med grundig renhold og fluorterapi. Dersom hullet vokser, vil det komme inn i dentinet. Her vil utviklingen gå raskere, og skaden må repareres med en fylling.

Hvor lenge varer en komposittfylling?

Det er mange faktorer som avgjør hvor lenge en fylling varer:

• Fyllingens størrelse og plassering på tannen – en liten fylling som er lett å holde ren kan forventes å holde lenger enn en stor fylling med vanskelig tilgjengelighet for renhold.

• Pasientens bittforhold – om man gnisser eller presser tenner, utsettes både tenner og fyllinger for store krefter og fyllingens levetid kan reduseres.

• Renhold og kosthold – å forebygge nye hull i tennene, vil øke fyllingenes levetid.

• Tannlegens evne til å utnytte komposittens egenskaper og slik lage en best mulig fylling.

Innlegg

Hva er et innlegg?

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull.

Fremstilling av et innlegg

Ofte lages innlegg i tenner som har store fyllinger fra før (fig. I). Først må den gamle fyllingen fjernes og tannen slipes til (fig. II). Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass (fig. III og IV).

Hele prosessen er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for et innlegg er høyere enn for en vanlig fylling.

Hva er innlegget laget av?

Det finnes forskjellige typer innlegg som har ulike egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) gullinnlegg og 2) keramisk innlegg (porselensinnlegg). Fordelen med gullinnlegg er at de ikke kan knekke. Den største ulempen er at de er gullfargede. Det er derfor mange heller velger keramiske innlegg. Disse er også svært sterke og har en overlegen estetikk.

Både gullinnlegg og keramiske innlegg lages normalt av en tanntekniker og fremstillingen krever minimum to tannlegebesøk.

De senere år er det imidlertid kommet metoder der tannlegen kan fremstille en form for porselensinnlegg selv. Det er da mulig å få behandlingen utført i løpet av ett besøk.

Hvor lenge varer et innlegg?

Det er meningen at et innlegg skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til et innlegg:

• Brudd av porselen: Et innlegg blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at deler av innlegget knekker. Dersom innleggets funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage et nytt innlegg.

• Karies: Det kan ikke bli hull i selve innlegget. Derimot kan det bli hull i overgangen mellom innlegget og tannen. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å lage et nytt innlegg.

• Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etter hvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er blitt behandlet med innlegg. For å rotfylle en tann med innlegg, må man lage en åpning gjennom innlegget og inn til nerven. Dette vil oftest svekke innlegget i en slik grad at det ikke kan brukes videre. Det kan derfor være nødvendig å lage en krone på tannen etter at rotfyllingen er ferdig.

For å ta best mulig vare på innlegget, bør man:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor tannbørsten når busten begynner å sprike.

2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil tannstikker ellermellomromsbørster egne seg best. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

3. Unngå småspising mellom måltidene og reduser mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i overgangen mellom innlegget og tannen. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies. 

Trinnvis ekskavering

Trinnvis ekskavering / midlertidig fylling

Dersom et kariesangrep er svært dypt, er det fare for gjennomslag til pulpa (nerven) når hullet renses. For å prøve å unngå dette, kan man forsøke trinnvis ekskavering. Man vil da i første omgang rense hullet nesten rent og tette det med en midlertidig fylling.

Den midlertidige fyllingen legger til rette for at pulpa kan “trekke seg sammen”. På denne måten dannes en tykkere vegg mellom pulpa og det gjenstående kariesangrepet. Siden fjerner man den midlertidige fyllingen, renser helt rent og legger en permanent fylling. Det er vanlig å vente 3-12 måneder før den permanente fyllingen legges.

Målet med behandlingen

Målet med en trinnvis ekskavering er å unngå at pulpa blir infisert av bakterier og på denne måten forhindre at tannen må rotfylles. Selv om behandlingen i første omgang er vellykket, kan det likevel ikke utelukkes at tannen må rotfylles på sikt.

Viktig!:

• Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. Det er derfor viktig at man i starten lar fyllingen være i ro og venter ca. 1 time før man spiser.

• En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.

• Tannen rundt den midlertidige fyllingen er svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.

• Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Puss ellers tennene som normalt.

Fissurforsegling

En jeksel har furer og groper i tyggeflaten, såkalte fissurer (fig.I). Enkelte fissurer kan være trange og dype, slik at tannbørsten ikke kommer til for å holde det rent. Det er da stor fare for at det etter hvert vil bli hull i tannen i bunnen av disse furene.

For å forebygge utviklingen av slike hull, kan vi legge et tynt lag av en tannfarget fylling som dekker fissurene (fig.II). Behandlingen er smertefri og gjøres uten bedøvelse. Nå vil det være lettere å holde det rent nok til at hull ikke utvikles.

Fissurforsegling kan også benyttes dersom det allerede er et begynnende hull i bunnen av gropen. Man må da først borre bort det begynnende hullet og deretter forsegle fissuren med et tynt lag av tannfarget fylling. Boringen vil være så overfladisk at bedøvelse i mange tilfeller ikke er nødvendig.

Fissurforsegling er en behandlingsform som oftest utføres på barn, men også på voksne som har tenner med dype groper.

Over tid kan fissurforseglingen bli slitt. Det kan derfor være nødvendig å repetere behandlingen på et senere tidspunkt.

Bestill time

Puss og polering

Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan være vanskelige å fjerne selv.

Tannlegen eller tannpleieren har mulighet til å fjerne overfladiske misfarginger ved å pusse og polere tennene. Det brukes da vanligvis en spesiell pussepasta med ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene. Det er også normalt at man samtidig fjerner tannsten, ettersom misfarging også setter seg her.

Selv om tennene kan virke lysere etter puss og polering, er det ikke tennenes egentlige farge som er endret. Dersom man ønsker lysere tenner, må dette gjøres med tannbleking.

Ønsker du mindre misfarging på tennene?

Det mest åpenbare man kan gjøre for å få mindre misfarging på tennene, er å redusere inntaket av matvarer som misfarger - kaffe, te, røyk, snus osv. I tillegg vil grundig renhold redusere dannelsen av nye misfarginger – her vil en elektrisk tannbørste være særlig effektiv. Det finnes også spesialtannkremer som inneholder ekstra slipemiddel. Slike tannkremer bør man være forsiktig med å bruke, da overdrevet bruk kan gi slitasjeskader på tennene.

Tannbleking

Ytre misfarging på tennene kan pusses og poleres bort av tannlege eller tannpleier. Dette forandrer ikke selve tannfargen, men kan i mange tilfeller gi et godt resultat.

Ønsker man lysere tenner, er det derimot nødvendig med tannbleking. Dette kan enten utføres hjemme, eller på din tannklinikk. Det benyttes da blekemiddel som trenger inn i tannen og tar bort fargestoffer og indre misfarging.

Klinikkbleking

Ved klinikkbleking utføres blekingen mens man sitter i tannlegestolen. Det legges først en beskyttelse på tannkjøttet. Deretter påføres blekemiddel på fremsiden av tennene som skal blekes. Hele prosessen tar normalt 1-2 timer, og blekeresultatet er synlig når behandlingen er ferdig.

Hjemmebleking

Dersom man skal benytte seg av hjemmebleking, må man først ta en avstøpning av tennene og lage en gipsmodell. Gipsmodellen brukes til å fremstille en blekeskinne. Blekeskinnen passer perfekt over tennene og er derfor ikke ubehagelig å ha i munnen.

Det finnes ulike typer hjemmebleking

Nattbleking : Blekemiddelet benyttes mens man sover. Det anbefales at man bleker 6-8 timer per natt. Antall dager varierer - enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet.

Dagbleking : Blekemiddelet benyttes i løpet av dagen. Antall dager varierer - enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet.

Fremgangsmåte ved hjemmebleking

1. Puss tennene nøye og rengjør eventuelt med tanntråd. Skyll munnen med fluor.

2. Blek kun èn kjeve om gangen.

3. For de tennene som skal blekes: plassér en liten dråpe gel i den del av skinnen som tilsvarer forsiden av tennene. Mengden gel skal anpasses størrelsen på de respektive tenner (små tenner = mindre gel, store tenner = mer gel).

4. Sett tilbake hetten på sprøytespissen.

5. Tørk vekk spytt fra tennene som skal blekes.

6. Plasser skinnen over tennene og pass på at den sitter ordentlig på plass.

7. Tørk bort overflødig gel fra tannkjøttet.

8. Blekeperioden kan nå starte.

Når blekeperioden er ferdig

1. Ta blekeskinnen ut av munnen og fjern rester av blekemiddelet fra tenner og tannkjøtt.

2. Skyll munnen med fluor i 2 minutt.

3. Rengjør skinnen forsiktig i kaldt vann med hjelp av tannbørsten. Det er viktig ikke å bruke varmt vann, da dette kan deformere/ødelegge skinnen.

Viktig å vite når man skal bleke

Det er på forhånd vanskelig å forutsi blekeresultatet. Resultatet varierer fra person til person, men de aller fleste får hvitere tenner etter endt bleking. Her følger noen generelle råd som bør følges for å oppnå et best mulig resultat.

• Det er anbefalt at en tannlege eller tannpleier har vurdert tenner og tannkjøtt før bleking igangsettes.

• Ikke bruk andre blekemidler enn de som er kjøpt fra en tannlege eller tannpleier.

• Fyllinger og keramiske kroner påvirkes ikke av blekemiddelet, og vil følgelig ikke blekes. Det kan derfor bli nødvendig å skifte synlige fyllinger etter endt bleking.

• Unngå i størst mulig grad produkter som kan misfarge tennene i blekeperioden - vin, te, kaffe og tobakk. Tennene vil i denne perioden være mer mottakelige for fargestoffer. Bruk av de nevnte produkter kan derfor gjøre blekeresultatet dårligere. Det er også anbefalt å holde bruken av disse produktene til et minimum inntil 2-3 uker etter at man er ferdig med å bleke.

Andre råd som bør følges når man bleker tennene

• Det er nyttig å skylle munnen med fluor i blekeperioden. Dette for å unngå eventuell ising i tennene. Spesialtannkrem mot ising kan også være til god hjelp for mange. Dersom det oppstår plagsomme smerter, bør blekingen avbrytes og tannlegen kontaktes.

• For mye blekemiddel i skinnen kan føre til sårhet i tannkjøttet. Vent da noen dager og forsøk igjen.

• Gravide kvinner skal ikke bleke under svangerskapet. Det er heller ikke anbefalt at ammende kvinner bleker tennene.

• Blekemiddelet brukes og oppbevares i henhold til fabrikantens anbefalinger.

• Bruk ikke tobakksprodukter mens blekeskinnen er i munnen.

• Spis ikke mat mens blekeskinnen er i munnen.

Utskifting av synlige fyllinger

Utskifting av amalgamfyllinger:

Tidligere var det vanlig å bruke amalgam som fyllingsmateriale. Amalgamfyllinger er gråsvarte på farge og skiller seg derfor ut i tannrekken. I tillegg kan man ofte se at tannsubstansen rundt fyllingen får et blålig skjær. Om man ønsker det, kan man skifte ut synlige amalgamfyllinger med mer estetiske alternativer. I mange tilfeller kan en tannfarget fylling i plast (kompositt) være en god løsning.

Dersom amalgamfyllingen er stor, kan det alternativt brukes et porselensinnlegg eller en keramisk krone. Disse er sterkere og penere enn fyllinger i plast, men også vesentlig dyrere.

Utskifting av tannfargede fyllinger:

Når det gjelder plastfyllinger, kan disse over tid endre farge slik at de skiller seg ut i forhold til tannen. Dersom fyllingene ligger på lett synlige tannflater, kan dette virke skjemmende i et ellers pent smil. Særlig er overgangen mellom tann og fylling utsatt for misfarginger. Her kan fargestoffer fra kaffe, te, røyk osv. med tiden trenge inn og gjøre fyllingene mer synlige. Dersom dette ikke kan korrigeres med puss og polering, kan fyllingene i stedet skiftes. De nye fyllingene legges da med en farge som er mest mulig lik tannfargen.

Utskifting av fyllinger etter tannbleking:

De fleste som prøver tannbleking får lysere tenner. Hvor mye lysere tennene blir, varierer fra person til person. Det er viktig å vite at fyllinger ikke endrer farge ved tannbleking. Dersom tennene responderer godt på blekingen og blir markert lysere, vil derfor plastfyllinger på tennenes fremside tre tydeligere frem. For å oppnå et godt sluttresultat, kan det derfor vise seg nødvendig å skifte synlige plastfyllinger etter at blekingen er gjennomført.

Fasett

Hva er en fasett?

En fasett er et tynt skall av porselen som limes fast på tannens ytterflate. Fasetter kan brukes for å endre tenners fasong eller farge, eller for å reparere en skadet tann (for eksempel dersom det er slått av et hjørne). De kan også brukes for å redusere eller lukke mellomrom mellom fortennene.

Fremstilling av en fasett

Det første tannlegen gjør er å fjerne eventuelle gamle fyllinger i tannen og slipe bort den delen av tannflaten som skal dekkes av fasetten. Deretter tas et avtrykk av tennene, og dette sendes til en tanntekniker. Tannteknikeren fremstiller så porselensfasetten med en farge og fasong som harmonerer mest mulig med de andre tennene. Dette tar normalt 1-2 uker. Til sist kan tannlegen lime fasetten fast til tannen med et egnet festemiddel.

Fordeler med en fasett

Alternativet til en fasett vil i mange tilfeller være en keramisk krone. På samme måte som en krone, er fasetten en behandling forbundet med høy grad av estetikk. Fasettene ligner også naturlige tenner og blir heller ikke misfarget. Både fasetter og kroner kan brukes til å korrigere mindre tannstillingsfeil, uten at man trenger å gå med tannregulering.

I motsetning til en krone som dekker hele tannen, dekker en fasett kun en del av tannen. Fasetten krever med andre ord mindre beslipning av tannen i forhold til om man lager en krone. Å lage en fasett er derfor en mer skånsom behandling, og risikoen for uheldige bivirkninger som kan medføre tannsmerter, reduseres.

Hva koster en fasett?

Å fremstille en fasett er tidkrevende og teknisk vanskelig, både for tannlegen og tannteknikeren. Behandling med fasetter er derfor dyrere enn for eksempel vanlige fyllinger. Man kan derfor be om et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

Hvor lenge varer en fasett?

Det er meningen at en fasett skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden:

• Brudd av porselen: En fasett kan ved tygging utsettes for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at deler av porselenet knekker av. Dersom fasettens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny fasett.

• Karies: Det kan ikke bli hull i selve fasetten. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor fasettens avslutning. Ofte kan et slikt hull repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å fremstille en ny fasett eller en krone.

• Fasett som løsner: Selv om fasetten festes med sterk lim, kan det forekomme at den løsner. Dersom dette skulle skje, kan man oftest lime den på plass igjen. Man bør derfor ta fasetten med til tannlege snarest om den skulle løsne.

For å ta best mulig vare på fasetten, bør man:

1. Børste tennene grundig to ganger per dag. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.

2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

3. Unngå småspising mellom måltidene og redusere mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i overgangen mellom fasetten og tannen. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen, og er viktig for å forebygge karies.

Estetisk kroneterapi

Med tiden er det mange forhold som kan forringe estetikken på tennene. De kan for eksempel få hull som blir reparert med fyllinger, de kan bli misfarget av det vi spiser og drikker, de kan få slitasjeskader etter tannbørsten eller sprekkdannelser i emaljen som trekker til seg misfarginger. Dersom man ønsker penere tenner igjen, kan dette i enkelte tilfeller løses ved hjelp av keramiske kroner.

Framstilling av en krone:

For å lage en krone, må det som er igjen av tannen slipes og formes til. Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass. Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor pent.

Hele prosessen er krevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en fylling. Hva er kronen laget av?

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av metall med porselen (keram) brent utenpå.

Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) har god estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er spesielt høyt. Det finnes nå svært sterke keramer, slik at denne kronetypen også noen ganger kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

• Brudd av porselen: En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.

• Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning. Slike hull kan noen ganger repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli aktuelt med ny behandling.

• Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt.

For å ta best mulig vare på kronen, bør du:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten spriker.

2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil tannstikker eller mellomromsbørster egne seg best. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker tennene og er derfor viktig for å forebygge karies.

Bestill time

Krone

Hva er en krone?

En krone er en tannrestaurering som brukes dersom tannen er så skadet at den ikke kan repareres med en fylling.

Framstilling av en krone:

For å lage en krone, må det som er igjen av tannen slipes og formes til. Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass. Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor pent.

Hele prosessen er krevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en fylling.

Hva er kronen laget av?

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av metall med porselen (keram) brent utenpå.

Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) har god estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er spesielt høyt. Det finnes nå svært sterke keramer, slik at denne kronetypen også noen ganger kan brukes på tenner med større tyggetrykk. 

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

• Brudd av porselen: En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.

• Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning. Slike hull kan noen ganger repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli aktuelt med ny behandling.

• Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt.

For å ta best mulig vare på kronen, bør du:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten spriker.

2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil tannstikker eller mellomromsbørster egne seg best. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker tennene og er derfor viktig for å forebygge karies.

Bro

Hva er en bro?

En bro er en tannrestaurering som kan brukes til å erstatte én eller flere tenner.

Framstilling av en bro

Dersom én eller flere tenner mangler, kan disse i en del tilfeller erstattes ved hjelp av en bro. Tannlegen sliper og former til nabotennene, som skal fungere som feste for broen. Det tas deretter et avtrykk før de slipte tennene dekkes med en midlertidig bro. Etter 1-3 uker er den permanente broen ferdig og kan sementeres fast på tennene. Broens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor pent. 

Prosessen med å lage en bro er krevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren.

Hva er broen laget av?

Det finnes flere ulike typer broer og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er helkeramiske broer (rene porselensbroer) og broer med en innerkjerne av metall med porselen (keramisk materiale) brent utenpå.

Hvor lenge varer en bro?

Det er meningen at en bro skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte broens levetid:

• Brudd av porselen: En bro blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres. Dersom funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny bro.

• Karies: Det kan ikke bli hull i selve broen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor broens avslutning. Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling, men dersom hullet er stort kan broen løsne eller festetennene knekke. Det vil da kunne være nødvendig med ny behandling.

• Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodsirkulasjon i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt en bro. For å rotfylle en festetann i en bro, må man borre en åpning gjennom broen og inn til nerven. Åpningen tettes igjen med en fylling etter at tannen er ferdig rotfylt.

For å ta best mulig vare på broen, bør du:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor tannbørsten når busten begynner å sprike.

2. Holde grundig rent også mellom tennene. Bruk tannstikker, tanntråd/superfloss eller mellomromsbørster mellom tennene i broen. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Tannlegen eller tannpleieren kan finne ut hvilken størrelse du bør bruke.

3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kanten av broen. Fluor styrker tennene og er derfor viktig for å forebygge karies.

Stift og oppbygning

Rotfylte tenner som knekker kan oftest bygges opp igjen. Dersom det er lite tannsubstans igjen, må det først monteres en stift i den rotfylte tannen. Stiftens funksjon er å forankre oppbygningen til tannen.

Fremstilling av glassfiberstift og krone

Før stiften kan monteres, må tannens rotfylling kontrolleres. Om rotfyllingen ikke lenger holder mål, bør den gjøres om igjen før stiften settes på plass.

Dersom rotfyllingen vurderes og finnes tett og av god kvalitet, fjernes en del av rotfyllingsmassen for å gjøre plass til stiften. Deretter kan stiften festes med en egnet sement. Rundt stiften bygger man så opp en masse (konus) som slipes og formes til. Nå kan man ta avtrykk av den beslipte tannen, sende dette til en tanntekniker og få den ferdige kronen tilbake klar for sementering. Hele prosessen tar vanligvis 1 til 2 uker.

Fremstilling av støpt stiftkonus og krone

Alternativt kan man benytte en støpt stiftkonus som lages av en tanntekniker. Stiftkonusen sementeres i roten før man lager den nye kronen. Dette vil ofte være en noe mer tidkrevende behandling som krever flere tannlegebesøk.

Å restaurere en tann ved hjelp av stift og krone er tidkrevende og kostbar behandling . Du vil derfor kunne motta et kostnadsoverslag før behandlingen settes i gang.

Fremstilling av glassfiberstift og fylling

Et rimeligere alternativ vil være å bygge opp tannen med en fylling av kompositt (plast). Fyllingen formes til og bygges opp rundt stiften. Dette regnes normalt som en svakere løsning, med dårligere estetikk sammenliknet med en krone.

Glassfiberstift velges gjerne dersom det er lett å holde arbeidsområdet fritt for spytt og blod. Ved mer krevende arbeidsforhold er støpt stift førstevalget. Tannlegen vil kunne informere om hvilke alternativ som er mulig i hvert enkelt tilfelle.

Mulige komplikasjoner

Behandling med stift og krone (eller fylling) er i de fleste tilfeller god og trygg behandling. Vær likevel oppmerksom på følgende:

• Krevende anatomiske forhold (trang eller bøyd rotkanal) kan gjøre at man kommer skjevt ut og borrer seg gjennom rotveggen og inn i tannens festevev. I disse tilfellene må tannen som regel trekkes.

• En tann som er rotfylt og har stift og krone, vil aldri være like sterk som en frisk tann. Ved tygging kan belastningen på stiften bli stor og stiften/tannen kan knekke.

• En rotfylt tann med stift vil alltid være mer utsatt for utvikling av sprekkdannelser i roten. Dette kan i verste fall medføre at tannen må trekkes.

• Selv om rotfyllingen tilsynelatende er av god kvalitet når stiften monteres, kan det likevel ha kommet bakterier ned langs den gamle rotfyllingen. Dette kan vise seg på et senere tidspunkt ved at tannen blir øm å tygge på. Dette skyldes bakterier som lager en infeksjon i kjevebenet rundt rotspissen.

• Det kan bli hull også i en rotfylt tann som har stift og krone. Det svake punktet er overgangen mellom tannen og kronekanten. Det er derfor viktig å være nøye med renholdet i dette området.

Bestill time

Implantat - erstatte en tann

Hva er et implantat?

Tannimplantater brukes til erstatning av manglende tenner. De opereres inn i kjevebenet. Når benet har grodd rundt implantatene, blir selve tannerstatningen laget. Behandlingen er en prosess som strekker seg over flere tannlegebesøk og krever grundige forundersøkelser og nøye planlegging. Moderne implantatbehandling er sikker og trygg behandling med god prognose og holdbarhet.

Behandlingen trinn for trinn

1. Innsetting av implantat (fikstur). Operasjonen utføres under lokalbedøvelse. Etter inngrepet vil man motta mer utfyllende informasjon. Slik vet man hvordan man skal forholde seg i tiden etter operasjonen.

2. Tilhelingsperiode. Det tar vanligvis 8-12 uker før implantatet kan belastes. Tilhelingsperioden er normalt kortere i underkjeven enn i overkjeven.

3. Fremstilling og montering av kronen. Det er en tanntekniker lager selve kronen. Kronen blir vanligvis festet med en liten skrue, slik at den senere kan tas av ved behov. Dette krever vanligvis 2 tannlegebesøk.

Implantatbro - erstatte flere tenner

Behandlingen trinn for trinn

1. Innsetting av implantater. Operasjonen utføres under lokalbedøvelse. Etter inngrepet vil man motta mer utfyllende informasjon. Slik vet man hvordan man skal forholde seg i tiden etter operasjonen.

2. Tilhelingsperiode. Det tar vanligvis 8-12 uker før implantatene kan belastes. Tilhelingsperioden er normalt kortere i underkjeven enn i overkjeven.

3. Fremstilling og montering av broen. Det er en tanntekniker som lager selve broen. Broen blir vanligvis festet til implantatene med små skruer, slik at den senere kan tas av ved behov. Dette krever vanligvis 2 eller flere tannlegebesøk.

Implantatforankret bro / protese

Behandlingen trinn for trinn

1. Innsetting av implantater. Operasjonen utføres under lokalbedøvelse. Etter inngrepet vil man motta mer utfyllende informasjon. Slik vet man hvordan man skal forholde seg i tiden etter operasjonen.

2. Tilhelingsperiode. Det tar vanligvis 8-12 uker før implantatene kan belastes. Tilhelingsperioden er normalt kortere i underkjeven enn i overkjeven.

3. Montering av distanser. Distansene monteres som en forlengelse av implantatene og skal fungere som feste for broen/protesen.

4. Fremstilling og montering av broen. Det er en tanntekniker som lager selve broen / protesen. Broen eller protesen blir festet med små skruer, slik at den senere kan tas av ved behov. Dette krever vanligvis 2 eller flere tannlegebesøk.

Implantatforankret helprotese

Tannløs underkjeve

Behandlingen trinn for trinn

1. Innsetting av 2 implantater. Operasjonen utføres under lokalbedøvelse. Etter inngrepet vil man motta mer utfyllende informasjon. Slik vet man hvordan man skal forholde seg i tiden etter operasjonen.

2. Tilhelingsperiode. Det tar vanligvis 8-12 uker før implantatene har festet seg.

3. Montering av locatorfester. Locatorfestene monteres som en forlengelse av implantatene og fungerer som trykk-knappfester til protesen.

4. Fremstilling og montering av protesen. I enkelte tilfeller kan din eksisterende protese tilpasses til locatorfestene. Dersom dette ikke er mulig, må det lages helt ny protese. Den ferdige protesen vil kunne «klikkes» ned på festene og sitter derfor mye mer stabilt enn en vanlig helprotese.

Hva koster implantatbehandling?

Implantatbehandling er omfattende og kostbar behandling. Generelt kan man si at prisen avhenger av antall implantater og hvor mange tenner som skal erstattes. Man bør i alle tilfeller motta et skriftlig kostnadsoverslag før behandlingen starter.

Hvem kan få implantater?

De aller fleste kan få satt inn implantater og høy alder er i seg selv ingen hindring. En grundig forundersøkelse er likevel nødvendig før behandlingen settes i gang. Man tar røntgenbilder for å vurdere kjevekammens høyde, bredde og kvalitet. Munnhulen må være fri for infeksjoner og tannløsningssykdom (periodontitt).

I tilfeller der det ikke er nok gjenværende kjeveben til å sette inn implantater, finnes det metoder for å bygge opp igjen kjeven. Når dette er nødvendig forlenges behandlingstiden med 4-6 måneder. Ikke alle kan behandles på denne måten, og hver enkelt pasient blir derfor vurdert dersom det blir behov for dette.

Storrøykere bør ikke få implantater.

Viktig informasjon etter implantatbehandling

• Den første tiden etter innsetting av implantatet vil man kunne oppleve en viss hevelse og blåmerker i ansiktet. Nummenhet i operasjonsområdet kan også forekomme, men dette er med svært få unntak forbigående.
• En sjelden gang kan man oppleve at et eller flere implantater ikke fester seg i kjeven, selv etter tilhelingsperioden på 8-12 uker.
• Enkelte er disponert for å få tannløsningssykdom (periodontitt) som får tennene til å løsne. Nedbrytning av kjeveben kan også forekomme rundt innsatte implantater og kalles da peri-implantitt. Dette kan ofte behandles, men i verste fall må implantatet fjernes. Det er derfor minst like viktig å være nøye med renhold av implantatarbeidet som med egne tenner.
• En tannerstatning festet til implantater fungerer for de fleste pasienter som egne tenner, og den synlige delen av erstatningen ser ut som naturlige tenner. Et tannimplantat har likevel ikke samme form som en tannrot, og det kan det være vanskelig å gi overgangen mellom implantat og krone et naturlig utseende.
• Tannerstatningen utsettes daglig for mekanisk påvirkning og vil etter hvert vil bli slitt i større eller mindre grad. Den vil også kunne utsettes for skader, f.eks. brudd, på samme måte som naturlige tenner. Det er derfor viktig å være klar over at det i fremtiden vil påløpe behov for- og kostnader til vedlikehold på samme måte som for naturlige tenner.

Generell helse

Vi ønsker å gjøre inngrepet så trygt som mulig. Det er derfor viktig at vi har oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

• Medisiner
• Sykdommer
• Røykevaner
• Allergier
• Unormal blødningstendens
• Tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling
• Graviditet
• Angst for tannbehandling

For å få best mulig prognose må man:

• Ha munnhulen fri for infeksjoner og periodontitt før behandlingen starter.

• Ikke røyke.

• Holde grundig rent rundt implantatene. Husk at kravet til munnhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege er det samme som for naturlige tenner.

Informasjon etter implantatoperasjon

For å oppnå god sårtilheling anbefales følgende:

• Ha en steril kompress mot såret i 20 – 30 minutter etter operasjonen. Gjenta ved behov dersom blødningen vevarer.

• La operasjonsområdet og stingene være mest mulig i ro. Unngå å berøre med fingrene eller tungen.

• Ta første smertestillende tablett innen 30 - 45 minutter etter operasjonen, før bedøvelsen avtar. Svelges med vann.

• Vent minst 2 timer med å spise/drikke. Myk mat anbefales de første par dagene.

• Avstå fra røyk, snus og store mengder alkohol det første døgnet, da slike produkter påvirker sårtilhelingen negativt.

• Unngå harde anstrengelser (tung løfting, trening, etc.) de første dagene.

• Unngå tannbørsting i operasjonsområdet den første uken. Tennene for øvrig pusses som normalt.

• Skyll munnen med klorhexidinløsning (f.eks. Corsodyl, Paroex, Hextril) morgen og kveld i 1 uke. Skyll ut tannkremrester før du bruker Corsodyl eller liknende.

Smertestillende tabletter

Det kan forventes noe hevelse etter inngrepet. Det er anbefalt at du tar smertestillende tabletter på følgende måte:

Milde til moderate smerter: 2 tabletter Paracet 500 mg. Gjenta ved behov med 5 – 6 timers mellomrom. Maks 4 doser per døgn.

Moderate til sterke smerter: 1 tablett Ibux 600 mg. + 2 tabletter paracet 500 mg. tas samtidig etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta doseringen ved behov med 5-6 timers mellomrom. Maks 4 doser per døgn. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår).

Sterke smerter: 1 – 2 tabletter Paralgin forte eller Pinex forte tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-6 timers mellomrom. Maks 8 tabletter pr døgn. (Merk: unngå bilkjøring ved bruk av paralgin forte / pinex forte).

Normale reaksjoner etter kirurgiske inngrep i munnen:

Blødning: Det er normalt at det blør lett fra såret det første døgnet. Ikke skyll med vann, men legg på en steril kompress i ca. 20-30 minutter. Det er anbefalt at man har en ekstra hodepute den første natten. Ved kraftig blødning, eller blødning som vedvarer mer enn et døgn ta kontakt med tannklinikk/legevakt.

Hevelse og blåmerke: Hevelse etter operasjoner er vanlig, og er gjerne størst etter 2-3 dager. Hevelsen forsvinner vanligvis i løpet av en uke. Det er heller ikke uvanlig med blåmerker på huden over operasjonsområdet.

Smerter: Etter bedøvelsen går ut vil man kunne forvente en del smerter de påfølgende 6-12 timene. Normalt avtar disse gradvis i løpet av de første to døgnene etter inngrepet. Noen få vil oppleve at smerter etter operasjoner i munnen er verst etter 2-3 døgn, og at disse vedvarer 1 uke eller lengre. Dersom smertene varer i mer enn 1 uke, anbefales det at man tar kontakt med behandler eller annet kyndig personell for en kontroll. Bruk smertestillende medikamenter som anbefalt. Legg gjerne et kaldt omslag/ispose på kinnet de første timene etter operasjonen. Unngå is direkte på huden.

Gapebesvær: Det kan oppstå en viss stivhet i tyggemuskulaturen, som gjør det vanskelig å åpne munnen helt. Dette gir seg normalt etter 1-2 uker. Tøying/gapetrening kan forsøkes, men dersom gapebesværet vedvarer utover denne tid bør kontroll/tilsyn hos behandler/kyndig personell utføres.

Bestill time

Helprotese

Hva er en helprotese?

En helprotese er en tannerstatning som benyttes når alle tennene i kjeven mangler. Den består av et plastmateriale som fungerer som feste for kunstige tenner i plast. Helprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av kjevekammen. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.

Hva er en immediat-protese?

En immediat-protese er en protese som settes inn ved samme besøk som de dårlige tennene fjernes. Det blir på forhånd tatt avtrykk av overkjeven og underkjeven og selve protesen lages av en tanntekniker.

Fordelen med immediat-protesen er at man slipper å gå uten tenner etter at disse er fjernet. Man vil imidlertid kjenne sårhet i kjeven den første tiden etter at protesen er satt inn. I tillegg vil kjevekammen gjennomgå endringer under tilheling, noe som gjør at tilpasningen gradvis blir dårligere. Ny behandling vil da være nødvendig.

Tilvenning til protesen

Det tar tid å venne seg til den nye protesen. For deg som får protese for første gang, kan økt spyttproduksjon og brekningsfornemmelser være vanlige plager like etter innsetting. Videre vil det ta tid før muskulatur og slimhinner er vant til den nye situasjonen. I tilvenningsperioden bør det derfor brukes flytende føde og lett-tygd mat. Maten kan deles opp og tygges forsiktig. Det kan likevel oppstå ømme punkter og gnagsår i munnen der protesen presser for hardt. Dette korrigeres ved beslipning av protesen hos tannlegen. Mange vil oppleve at det er vanskelig å snakke tydelig med den nye protesen i begynnelsen. Særlig lyden ”s” kan volde problemer. Trening i form av å lese høyt for seg selv vil fremskynde tilvenningen. Normalt vil problemene være borte i løpet av noen ukers trening, men om uttalevanskene vedvarer, kan korreksjon hos tannlege være nødvendig.

Hvor lenge varer protesen?

En protese er ingen engangs-anskaffelse. Gradvise endringer av kjeven gjør at protesen med tiden blir løsere og derfor fungerer dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.

Renhold

Protesen må holdes ren 1-2 ganger hver dag med myk tannbørste eller spesialbørste. I tillegg til protese-tennene er det særlig viktig å pusse protesens innside nøye. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye, og det må børstes i tillegg.

Oppbevaring

Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for soppdannelse i slimhinnen. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et glass med vann. Om man likevel ønsker å ligge med protesen om natten, må både protesen og munnen gjøres grundig rent før man går til sengs. Dersom man er plaget med tendens til soppinfeksjon i slimhinnen under protesen, skal den oppbevares tørt over natten etter grundig rengjøring. Skylling av munnen med Corsodyl kan også anbefales i slike tilfeller. Tilstanden må følges opp hos din tannlege. Rengjør også gummer, gane og tunge forsiktig med en myk børste. Mangelfullt renhold kan gi dårlig smak i munnen, soppdannelser i slimhinnen og dårlig ånde.

Selv om man har helprotese, er det viktig at man går til tannlegen årlig for undersøkelse.

Delprotese

Hva er en delprotese?

En delprotese er en avtakbar tannprotese med støpt metallskjelett som kan erstatte en eller flere tenner. Protesen holdes på plass med støtter og kroker (klammere) på de gjenværende tennene, men kan enkelt tas ut ved for eksempel rengjøring. Delprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av gjenværende tenner og kjevekam. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.

Hva er en immediat delprotese?

En immediat delprotese er en midlertidig protese som settes inn like etter at de dårlige tennene er fjernet. Det blir på forhånd tatt avtrykk av overkjeven og underkjeven og selve protesen lages av en tanntekniker. Fordelen med immediat-protesen er at man slipper å gå uten tenner etter at disse er fjernet. Man vil imidlertid kjenne sårhet i kjeven den første tiden etter at protesen er satt inn. I tillegg vil kjevekammen gjennomgå endringer under tilheling, noe som gjør at tilpasningen gradvis blir dårligere. Ny behandling vil da være nødvendig.

Tilvenning til protesen

Det tar tid å venne seg til den nye protesen. For deg som får protese for første gang, kan økt spyttproduksjon, brekningsfornemmelser og plagsom oppsamling av mat være vanlige plager like etter innsetting. Videre vil det ta tid før muskulatur og slimhinner er vant til den nye situasjonen. I tilvenningsperioden bør det derfor brukes flytende føde og lett-tygd mat. Maten kan deles opp og tygges forsiktig. Det kan likevel oppstå ømme punkter og gnagsår i munnen der protesen presser for hardt. Dette korrigeres ved beslipning av protesen hos tannlegen.

Noen vil oppleve at det er vanskelig å snakke tydelig med den nye protesen i begynnelsen. Særlig lyden ”s” kan volde problemer. Trening i form av å lese høyt for seg selv vil fremskynde tilvenningen. Om uttalevanskene vedvarer, kan korreksjon hos tannlege være nødvendig.

Hvor lenge varer protesen?

En delprotese er ingen engangs-anskaffelse. Klammerne kan etterhvert bli mindre effektive slik at protesen ikke sitter like godt fast. Dette kan noen ganger justeres hos tannlegen ved at klammerne forsiktig bøyes tilbake igjen.

Gradvise endringer av kjeven gjør at protesens passform med tiden blir dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Ofte vil det likevel være bedre å fremstille en ny protese. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.

Renhold

Protesen må gjøres ren 1-2 ganger hver dag med myk tannbørste eller spesialbørste. I tillegg til protese-tennene er det særlig viktig å pusse protesens innside nøye. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye. 

Rengjør også kjevekam, gane og tunge med en myk børste. Mangelfullt renhold kan gi dårlig smak i munnen, soppdannelser i slimhinnen og dårlig ånde. 

Husk også å pusse de gjenstående tennene. Disse er mer utsatt enn normalt med tanke på utvikling av hull og tannnkjøttproblemer. Fluorbruk og godt renhold er avgjørende. For å sikre et godt langtidsresultat vil et individtilpasset kontrollregime være nødvendig minst en gang per år. 

Oppbevaring

Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for hull på de resterende tennene. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et glass med vann. Om man likevel ønsker å ligge med protesen om natten, må både protesen og de gjenstående tennene gjøres grundig rent før man går til sengs.

Det er anbefalt å få kontrollert protesen, munnslimhinnen og de gjenstående tennene årlig hos tannlegen.

Bestill time

Betennelse i nerven

Reversibel betennelse i nerven

Tenner med hull eller dype fyllinger kan fra tid til annen være opphav til murring og svak tannverk. Slike symptomer kan komme og gå i perioder og skyldes en irritasjon i pulpa, et hulrom midt inne i tannen fylt med nerver og blodkar. Hullet bør repareres, mens tenner med fyllinger ofte observeres i første omgang. Dersom pulpa er frisk nok, vil symptomene ofte roe seg ned av seg selv etter en tid. Dette kalles en reversibel pulpitt – en reversibel betennelse i nerven.

Irreversibel betennelse i nerven

I tilfeller der pulpa blir for skadet og infiseres av bakterier, kan den aldri bli normal igjen. Tilstanden kalles da irreversibel pulpitt – en irreversibel betennelse i nerven. Dette er ofte forbundet med intense tannsmerter. I første omgang kan det være svært vanskelig å kjenne hvor smerten kommer fra, da den kan stråle både til over- og underkjeven. Etter hvert vil man likevel kunne lokalisere smerten til en bestemt tann. Om man ikke behandler tannen, vil pulpa dø og infeksjonen kan etter hvert spre seg til kjevebenet rundt tannens røtter.

Behandling av tann med irreversibel pulpitt

Om man ønsker å beholde en tann med irreversibel pulpitt, må man forsøke å rotfylle den. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget plastfylling eller en keramisk krone (porselenskrone).

Rotfylling

Hva er en rotfylling?

Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone (porselen).

Hvorfor må en tann rotfylles?

Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke tilhele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen. Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter. En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at en får kontroll på infeksjonen. På denne måten kan tannen reddes. 

Reinfisert rotfylling

Reinfeksjon av en rotfylling

En rotfylt tann er ofte svekket på grunn av store fyllinger og lite gjenværende tannsubstans. Som resultat vil en rotfylt tann være mer utsatt for å knekke enn en tann som ikke er rotfylt. Dersom rotfyllingen blir utsatt for lekkasje over lengre tid, kan bakterier komme til og lage en ny infeksjon i den rotfylte tannen. Der er derfor viktig å kontakte tannlege snarest dersom deler av en rotfylt tann knekker av.

På samme måte kan et dypt hull i tannen medføre at bakterier kommer inn til rotfyllingen og infiserer denne på ny. Det er derfor svært viktig med grundig renhold, også rundt rotfylte tenner.

Små sprekkdannelser i tannen kan også være en vei inn til rotfyllingen for nye bakterier. Slike sprekkdannelser kan være vanskelige å se, men tannen kan over tid vise symptomer på infeksjon.

Dersom en rotfylt tann er restaurert med en krone, vil det i utgangspunktet være mindre fare for reinfeksjon av rotfyllingen. Dersom kronen løsner og faller ut, kan likevel nye bakterier komme til. Ta derfor kontakt med tannlege snarest dersom dette skulle skje.

I noen tilfeller kan det være en svært komplisert rotkanalanatomi som gjør det vanskelig å fjerne alle bakterier på en tilfredsstillende måte. Gjenværende bakterier kan da gi oppvekst for nye bakterier.

Behandling av tann med reinfisert rotfylling

Det man ofte vil forsøke først, er å gjøre rotfyllingen på ny (revisjonsbehandling). Dette innebærer at den gamle rotfyllingsmassen fjernes, samtidig som de nye bakteriene renses bort. Man legger deretter et bakteriedrepende innlegg innvendig i tannen og lar denne virke noen uker. Når tannen er fri for bakterier, fjernes innlegget og tannen kan rotfylles på ny.

Etter at rotfyllingsbehandlingen er fullført, må tannen bygges opp igjen. Dette kan gjøres med en fylling eller ved hjelp av en krone. Ofte vil det være en fordel å restaurere tannen med en krone for å beskytte tannen. Dette er dyrere enn en fylling, men vil være en sterkere og penere løsning.

På grunn av vanskelig rotkanalanatomi eller andre problemer under behandlingen som hindrer kontroll over infeksjonen kan det i noen tilfeller være en mulighet å kombinere behandlingen med et kirurgisk inngrep hvor en kapper noen millimeter av rotspissen (rotspissamputasjon).

I de tilfeller der reinfeksjon av rotfyllingen skyldes sprekkdannelser i tannen, er det oftest umulig å få kontroll på infeksjonen. Selv om den gamle rotfyllingen fjernes og tannen renses på ny, vil sprekker være en innfallsport for nye bakterier. Det kan da bli nødvendig å fjerne tannen for å løse problemet.

Å revidere en rotfylling er en tidkrevende og kostbar behandling, særlig dersom tannen skal restaureres med en krone til slutt. Du kan derfor be om et kostnadsoverslag før behandlingen starter. Det er også viktig å vite at behandlingen ofte blir et siste forsøk på å redde tannen - alternativet vil være å ta tannen bort. 

Smerter og hevelse etter utrensing

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning må dette ofte måtte behandles med antibiotika. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning.

Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

Hva er alternativet til rotfylling?

Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

Hvordan er prognosen?

En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.

De vanligste er:

• sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort

• ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise

• forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen

• kraftige avbøyninger på roten

• tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

Hva koster en rotfylling?

Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

Viktig!

I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår.

• Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.

• En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.

• Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.

• Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.

Rotspissamputasjon

Tannens oppbygning

Midt inne i tannen finner man et hulrom med nerver og blodkar, kalt pulpa. Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den aldri bli normal igjen. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen. Dette kan resultere i tannsmerter og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens rotspiss. Ved å rotfylle tannen, tar man sikte på å fjerne bakteriene og på denne måten få kontroll på infeksjonen.

I tilfeller der vanlig rotfyllingsbehandling alene ikke fører frem, kan en rotspissamputasjon bidra til løse problemet.

Forhåndsinformasjon

En rotspissamputasjon er et kirurgisk inngrep der ca. 3-5 millimeter av rotspissen fjernes. For å få tilgang til rotspissen må tannkjøttet brettes til side og nødvendig kjeveben borres bort. Inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er smertefritt. Etter inngrepet settes noen sting for å lukke såret. Stingene fjernes normalt etter omlag 1 uke.

Etter inngrepet

Når bedøvelsen går ut (etter 3-4 timer), kan det bli noe smerter i området. Du vil derfor få smertestillende tabletter eller resept på smertestillende tabletter med deg.

Det er anbefalt å ta det med ro den første tiden etter inngrepet. Unngå derfor hardt fysisk arbeid, trening og liknende i denne perioden.

For å vurdere om rotspissamputasjonen har vært vellykket, må tannen kontrolleres både klinisk og med røntgenbilder. Dersom det ikke er symptomer i området, vil man vanligvis ta den første kontrollen 6-12 måneder etter tilheling.

Komplikasjoner

Ethvert kirurgisk inngrep vil ha en risiko for komplikasjoner . Eksempler på slike kan være forlenget blødningstid eller utvikling av infeksjon i operasjonsområdet. Det oppstår imidlertid sjelden komplikasjoner i forbindelse med rotspissamputasjoner. Ta kontakt for nødvendig behandling dersom noe unormalt oppstår etter inngrepet.

Generell helse

For å gjøre inngrepet så trygt som mulig, er det viktig med oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

• medisinbruk

• sykdommer

• unormal blødningstendens

• allergier/ tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling

• graviditet

• angst for tannbehandling

Bestill time

Gingivitt

Hva er gingivitt ?

Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet (gingiva).

Tegn på gingivitt

Et friskt tannkjøtt har lys rød farge og ligger stramt inntil tennene. Et betent tannkjøtt får en mørkere rødfarge, det blir hovent og kan føles ømt ved berøring. Videre vil man kunne oppleve at tannkjøttet blør ved rengjøring og at det ligger mindre stramt inntil tennene.

Hvordan oppstår gingivitt?

Mangelfullt renhold kan over tid føre til utvikling av gingivitt. Dette skyldes bakterier og mykt belegg (plakk) som blir liggende på tannen i kontakt med tannkjøttet. Om man danner mye tannstein, vil også dette kunne medvirke til utvikling av gingivitt. Gingivitt oppstår lettest mellom tennene og ellers der det er vanskelig å holde rent.

Hvordan kan man forhindre gingivitt?

Gingivitt er en reversibel tilstand og grundig renhold kan gjøre tannkjøttet friskt igjen:

• Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. Det er særlig viktig å fjerne belegget som ligger nærmest tannkjøttet. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.
• Mye plakk og bakterier samler seg mellom tennene. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.
• Rutinemessig tannrengjøring hos tannlege eller tann- pleier er også nødvendig for å sikre friske forhold i tannkjøttet. Hvor ofte dette bør gjøres er individuelt og avhenger av hvor fort plakk og tannstein dannes.

Periodontitt

Hva er periodontitt?

Periodontitt er en betennelse i tennenes støttevev. Betennelsen kan skyldes dårlig munnhygiene og gjør at kjevebenet rundt tennene brytes ned. Om tilstanden ikke behandles, kan det føre til at tenner løsner og må fjernes.

Tegn på periodontitt

Omlag 10 % av den voksne befolkning utvikler alvorlig periodontitt. Ved periodontitt er det få subjektive symptomer. Enkelte vil likevel kunne oppleve dårlig ånde og blødning fra tannkjøttet. Tannkjøttet vil også være noe ømt og hovent. Senere i sykdomsforløpet vil tenner kunne bli løsere, og eventuelt flytte på seg.

Utviklingen av periodontitt

Mangelfullt renhold kan gi en overfladisk betennelse i tannkjøttet (gingivitt). Tannkjøttet blir da hovent og får en mørkere rødfarge. Det vil også blø ved berøring og føles ømt. Dette skyldes bakterier og mykt belegg som blir liggende langs tannkronen.

Dersom belegget ikke fjernes, vil det over tid forkalkes og bli hardt. Det er dette vi kaller tannstein. Tannstein forsterker betennelsen som fører til at benet rundt tennene brytes ned. På denne måten vil tannstein og bakteriebelegg kunne strekke seg stadig lenger ned langs rotoverflaten. Bentapet kan over tid bli så omfattende at tenner løsner og eventuelt må fjernes.

Normalt går det mange år før en tann går tapt som følge av periodontitt. Av og til opplever man likevel hurtig nedbrytning av tannfestet. Dette skyldes spesielle bakterier og det kan i slike tilfeller ofte være nødvendig med antibiotika som en del av behandlingen.

Behandling av periodontitt

Tannlege eller tannpleier starter med en grundig undersøkelse der sykdommens alvorlighetsgrad kartlegges. Det lages deretter et individuelt tilpasset behandlingsopplegg.

God munnhygiene er en forutsetning for at behandlingen av periodontitt skal bli vellykket. Behandlingen vil derfor innledes med hygieneopplæring. Det blir da demonstrert korrekt børsteteknikk og gitt opplæring i bruk av hjelpemidler for renhold mellom tennene. 

Neste behandlingstrinn består i å fjerne belegg og tannstein fra tennenes rotoverflate. Målet er å etterlate glatte rotoverflater slik at det blir lettere å holde tennene rene. 

Behandlingen er tidkrevende og strekker seg vanligvis over flere tannlegebesøk. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med kirurgisk behandling for å få tilgang til rotoverflatene og kontroll over

periodontitten.

Plakk og tannstein dannes hele tiden. Etter endt behandling vil det derfor være nødvendig med oppfølgende kontroller og vedlikeholdsrens av tennene for å holde periodontitten i sjakk. Munnhygienen må kontrolleres, og instruksjonen må gjerne repeteres.

Selv om periodontittbehandlingen utføres korrekt og etter beste evne, kan man ikke utelukke at tenner likevel går tapt på sikt.

Andre forhold ved periodontitt

• Det er påvist at røyking fremskynder utviklingen av periodontitt og gir et dårligere behandlingsresultat. Det er derfor anbefalt å slutte å røyke.
• Etter folketrygdloven § 5-6 kan det gis stønad til systematisk behandling av periodontitt. Det kan også gis stønad til å erstatte tenner som er gått tapt som følge av periodontitt.
• Stress, nedsatt immunforsvar, enkelte sykdommer og medisinbruk kan gjøre at nedbrytningen av kjevebenet skjer raskere. Arv er også en viktig faktor. Vær derfor ekstra oppmerksom dersom du vet at andre i familien har hatt problemer med tannkjøttet.

Hva er tannstein?

Kort fortalt er tannstein et hardt, forkalket belegg som fester seg til tannoverflatene. Vi skiller mellom to typer tannstein. Den ene typen dannes på tannflaten over tannkjøttskanten (supragingival tannstein), mens den andre er tannstein som dannes under tannkjøttskanten (subgingival tannstein).

Dannelsen av supragingival tannstein

Manglende renhold vil føre til at et mykt bakteriebelegg (plakk) utvikles på tennenes overflate. Plakket dannes først der det er vanskeligst å holde rent, for eksempel mellom tennene og langs tannkjøttskanten. Over tid kan dette belegget forkalkes ved at det binder til seg kalkstoffer fra spyttet. Denne typen tannstein dannes hyppigst der spytt tømmes ut i munnen på baksiden av tennene i underkjevens front, og fra spyttkjertler i kinnet på utsiden av jekslene i overkjeven.

Dannelsen av subgingival tannstein

Bakteriebelegg (plakk) som ligger langs tannkjøttskanten kan over tid føre til at tannkjøttet blir betent. Tannkjøttet blir da hovent og ligger løsere inntil tannen. Slik legges forholdene til rette for at bakteriene og plakket kan trekke ned under tannkjøttskanten og etter hvert bli forkalket der. Denne typen tannstein utvikles sakte og er en hovedfaktor i utviklingen av tannløsningssykdommen periodontitt.

Hvordan ser tannstein ut?

Opprinnelig har tannstein en gul-hvit farge. Overflaten er ru og den vil derfor kunne trekke til seg misfarging fra te, kaffe, røyk, og lignende. Etter hvert kan derfor tannstein fremstå som mørkebrun eller nesten svart. Den ru overflaten gjør også at nytt plakk lettere fester seg og igjen gir mer tannstein.

Hvordan kan man forebygge dannelsen av tannstein?

Det viktigste man kan gjøre for å redusere mengden tannstein er å holde tennene rene. En redusert mengde plakk vil medføre mindre dannelse av tannstein. Man anbefaler derfor å børste tennene 2 ganger daglig og bruke tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster mellom tennene hver dag.

Mengden tannstein som dannes vil kunne variere fra person til person og avhenger av både renhold og spyttets sammensetning. Når tannsteinen først har etablert seg sitter den så godt fast at man bør oppsøke profesjonell hjelp for å få den fjernet. Gå derfor regelmessig til tannlege eller tannpleier for å få tennene kontrollert og renset.

Bestill time

Informasjon før behandling

Tanntrekking eller kirurgisk fjernelse av tann

Det kan være flere årsaker til at en tann må fjernes. På grunnlag av en klinisk undersøkelse og røntgenbilder, kan tannlegen vurderer om tannen kan trekkes på vanlig måte, eller om den må opereres ut. Inngrepet skjer i begge tilfeller under lokalbedøvelse. Dersom tannen må opereres ut, vil man brette tannkjøttet til side, fjerne nødvendig kjeveben og dele tannen opp etter behov. Behandlingen avsluttes ved at såret renses og det settes et nødvendig antall sting.

Etter inngrepet:

Når bedøvelsen går ut (etter 3-4 timer), vil det bli noe smerter i området. Du vil derfor få smertestillende tabletter eller resept på smertestillende tabletter med deg.

Det er anbefalt å ta det med ro de første dagene etter at tannen er fjernet. Unngå derfor hardt fysisk arbeid, trening o.l. i denne perioden.

Det kan også forekomme hevelse og gapevansker i noen døgn etter inngrepet. 

Komplikasjoner

Ethvert kirurgisk inngrep medfører en liten risiko for komplikasjoner. Eksempler på slike komplikasjoner er forlenget blødningstid eller smertefull etterbetennelse i kjevebenet. Ved fjerning av visdomstann i underkjeven kan nummenhet i halve tungen og leppen oppstå. Dette skjer svært sjelden (i mindre enn 1 % av operasjonene) og går vanligvis over av seg selv.

I overkjeven kan man en sjelden gang oppleve at fjerning av tannen medfører en liten åpning inn til bihulen. Du vil i så tilfelle bli informert om dette og nødvendig behandling blir utført.

Generell helse

Vi ønsker å gjøre inngrepet så trygt som mulig. Det er derfor viktig at vi har oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

• medisiner

• sykdommer

• allergier

• unormal blødningstendens

• tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling

• graviditet

• angst for tannbehandling

Informasjon etter behandling

Etter tanntrekking / kirurgisk fjernelse av visdomstann skal du:

• stanse blødningen ved å presse en steril kompress mot såret. Dette tar normalt 20-30 minutter.

• la såret være mest mulig i ro. Ikke kjenne borti med tungen.

• ta første smertestillende tablett innen 30 - 45 minutter. Svelges med vann.

• vente 2 timer med å spise. Tygg maten på motsatt side de første dagene.

• vente 6-12 timer med å røyke.

• unngå kraftig munnskylling de første 2-3 døgn.

• unngå harde anstrengelser (tung løfting, trening, etc.) de første dagene.

• unngå tannbørsting i operasjonsområdet den første uken. Tennene forøvrig pusses som normalt.

• skylle munnen med klorhexidinløsning (f.eks. corsodyl) morgen og kveld i 1 uke (kun ved kirurgisk inngrep). Skyll ut tannkremrester før du bruker corsodyl.

Smertestillende tabletter :

Det kan forventes noe hevelse og smerter den første uken. Det er anbefalt at du tar smertestillende tabletter på følgende måte:

Svake smerter: 1 tabl. Ibux 600 mg. tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-5 timers mellomrom. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår)

Moderate smerter: 1 tabl. ibux 600 mg. + 2 tabl. paracet 500 mg. tas samtidig etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta doseringen ved behov med 4-5 timers mellomrom. (Merk: Ikke ta ibux om du er gravid eller har magesår)

Sterke smerter: 1 tabl. Paralgin forte eller Pinex forte tas etter ca. 30 - 45 minutter. Gjenta ved behov med 4-6 timers mellomrom. (Merk: unngå bilkjøring ved bruk av paralgin forte / pinex forte)

Eventuelt :

• I enkelte tilfeller legges en liten tøybit med antibiotikasalve i operasjonssåret. Denne skal normalt fjernes etter 1-2 døgn. Om man ikke klarer dette selv, bør tannlegen kontaktes.

• Eventuelle sting skal normalt fjernes hos tannlegen etter ca. 1 uke.

NB! Dersom smertene øker etter 1 - 2 døgn, kan dette skyldes betennelse i kjevebenet. Man bør derfor ta kontakt med tannlegen dersom noe virker unormalt eller om man har spørsmål

Bestill time

Visdomstenner

Vansker med renhold

Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene.

Plakk og matrester kan da legge seg inn under tannkjøttet og resultere i plagsomme betennelser rundt tannen. Typiske tegn på slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøttet rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Det kan også forekomme vond lukt eller smak fra området på grunn av bakterieinfeksjonen.

Om man har slike plager relatert til en visdomstann, kan tannlegen skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig. Tidvis er det i tillegg nødvendig med antibiotika for å roe ned infeksjonen. Visdomstenner som er disponert for denne typen problemer, bør fjernes

Hull i tennene

Et annet vanlige problem med visdomstenner er karies (hull i tennene). Vansker med renhold kan over tid gjøre at det utvikles hull i selve visdomstannen, eller i tannen foran.

En visdomstann med hull kan ofte repareres med en fylling, men i mange tilfeller kan det være fornuftig å få den fjernet.

Fjerning av en visdomstann

En visdomstann som er helt frembrutt, kan ofte fjernes med vanlig tanntrekking. Dersom røttene er kompliserte eller tannen ikke er brutt helt frem, kan det være nødvendig med en operasjon for å få den ut. I begge tilfeller skjer inngrepet under lokalbedøvelse. For ytterligere informasjon om fjernelse av visdomstenner, se temaet ”Tanntrekking / kirurgi”.

Ising / børsteskader

Følsomme tannhalser

Mange er i perioder plaget med ising i tennene. Den vanligste årsaken til slike plager er følsomme tannhalser.

Figur I viser en tann i snitt med normale tannkjøttsforhold. Vi ser at tannkjøttet ligger tett inntil tannkronen. Feil bruk av tannbørsten, eller en betennelse i tannkjøtt og tannfeste, kan over tid få tannkjøttet til å trekke seg tilbake. Den blottlagte rotoverflaten er ikke beskyttet av emalje, og vil ofte være følsom for kaldt, syrlig eller ved berøring, for eksempel ved tannbørsting. 

På lengre sikt kan feil børsteteknikk medføre slitasjeskader på selve tannen. Dersom skaden blir dyp, kan det bli nødvendig å restaurere tannen med en fylling.

For å lindre følsomme tannhalser kan du:

• Børste skånsomt og bruke mykere tannbørste.

• Skylle med fluorskyll daglig.

• Bruke spesialtannkrem mot ising. Tannlegen eller tannpleieren kan komme med gode råd om hvilken tannkrem som bør benyttes.

• Ikke skylle ut tannkremen etter børsting, men la den virke i munnen.

• Smøre spesialtannkrem mot ising på den følsomme tannhalsen, og la den virke på tannen.

• Få behandlet tannhalsen med effektiv fluorlakk hos tannlege eller tannpleier.

Andre årsaker til ising i tennene

Dype eller utette fyllinger, større kariesangrep og sprekkdannelser i tennene kan også medføre ising. Ofte vil tannlegen kunne løse problemet ved å legge en tett fylling i tannen. Dersom nerven er for skadet, kan det være nødvendig å rotfylle tannen først.

Ta kontakt om du lurer på noe.

Syreskader

Syreskader på tennene er et økende problem i dagens samfunn. Kostholdet har endret seg, og både mat og drikke kan inneholde skadelige syrer. Hyppig inntak av brus, juice og sportsdrikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for ulike typer av frukt, for eksempel sitrusfrukter.

Typiske tegn på syreskader er:

• tynnslitt emalje

• ising i tennene

• hakker/ groper i emaljen

• tenner med gulere felter og mattere overflate

Syreskader er permanente og det er derfor viktig at de oppdages tidlig. Slik kan man sette inn tiltak for å forhindre alvorlige skader på tennene.

Hvordan beskytte tennene mot syreskader:

• Unngå småspising mellom måltidene.

• Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. ost eller melk.

• Drikk mindre brus, juice og syreholdige sportsdrikker.

• Det kan være lurt å skylle munnen med vann etter inntak av syrlig mat og drikke.

• Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke.

• Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt.

• Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.

Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes.

Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene.

Tanngnissing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg.

Tegn på tanngnissing

Om man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Disse blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen) slik at tannbenet (dentinet) blir synlig. Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige. 

Tanngnissing/-pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser i tennene.

De som gnisser tenner om natten kan våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Til sist vil tanngnissing kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv så vel som for partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy.

Behandling av tanngnissing

Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være en fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning (autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing kan tennene etter hvert bli svært slitte. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av fyllinger eller med kroner. Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse trygdestøtte. Det er tannlegen som vil vurdere om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

Tanngnissing hos barn

Det er ikke uvanlig at barn skjærer tenner om natten. Selv om det høres ille ut, er det oftest helt ufarlig. Det er ikke vanlig å behandle barn som er plaget med tanngnissing og for de fleste vil tanngnissingen gi seg når melketennene etter hvert erstattes med permanente tenner.

Tannfraktur

Tenner med store fyllinger

I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle. Det er heller den totale belastningen over tid som er utslagsgivende og tidspunktet for tannfrakturen er ofte tilfeldig.

Dersom en tann knekker på denne måten, bør man kontakte tannlege snarest for å få den reparert.

Rotfylte tenner

Tenner som er rotfylt, eller som er under rotfyllingsbehandling, er særlig utsatt for å knekke. Slike tenner har ofte hatt store og dype hull som er reparert med fyllinger. Derfor vil den gjenstående tannsubstansen være svekket. Når tannen skal rotfylles, må det i tillegg lages en åpning inn til nerven som vil medføre en ytterligere svekkelse av tannen. Man ser også at tannen ”tørker ut” når nerven er renset bort, noe som kan bidra til en utvikling av allerede eksisterende sprekkdannelser.

En tann som er underveis i rotfyllingsbehandling, er fylt med en bakteriedrepende salve og tettet igjen med en midlertidig fylling. Dersom noe av tannen eller den midlertidige fyllingen knekker, er det fare for at nye bakterier kan komme inn og infisere tannen på ny. Man bør derfor snarest ta kontakt med tannlege hvis dette skulle skje.

Fylling som knekker

På samme måte som tenner, kan også fyllinger knekke. Dette kan for eksempel skje om man er uheldig og belaster fyllingen for hardt ved tygging. Ofte ser man imidlertid at fyllingen da er svekket i forkant, for eksempel ved at den har et hull i kanten. En fylling med hull i kanten vil tåle mindre tyggetrykk og knekke lettere.

Det er viktig å kontakte tannlege snarest om man har en knekt fylling. Dette er særlig viktig dersom den frakturerte fyllingsbiten blir liggende på plass. Det vil da være umulig å holde rent og et eventuelt hull under fyllingen vil raskt bli større.

Behandling av knekt tann :

Fyllingsterapi:

I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Man vil først fjerne den gamle fyllingen i tannen og deretter bygge opp med en tannfarget fylling i plast (kompositt).

Porselensinnlegg:

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull. Først må tannen slipes til. Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass. Et innlegg regnes som en mer holdbar behandling, sammenliknet med en vanlig fylling i plast.

Kroneterapi:

Dersom tannen er veldig svekket, kan det vise seg at en stor fyllingsoppbygging ikke vil være sterk nok. Dette kan særlig gjelde for rotfylte tenner. Da kan en keramisk krone (porselenskrone) være et bedre alternativ. Å få fremstilt en keramisk krone innebærer at tannen slipes og formes til slik at en porselenstann kan sementeres utenpå. 

Porselenstannen lages av en tanntekniker og er sterkere og penere i forhold til en vanlig fylling. Prosessen er imidlertid tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Infraksjoner

Hva er en infraksjon?

En infraksjon vil si det samme som et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre derimot kan ha store plager fra tenner med infraksjoner. 

Hvordan oppstår infraksjoner?

I tenner med store fyllinger er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles små sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Infraksjonen kan imidlertid også gå inn til nerven eller til og med dele tannen i to.

Om man gnisser eller presser tenner, for eksempel om natten når man sover, vil tennene utsettes for store krefter. Infraksjonene kan da bli større og man kan også oppleve sprekkdannelser i tenner uten fyllinger.

Merk at infraksjoner også kan oppstå eller ”aktiveres” etter at plastfyllinger legges i tenner. Slike fyllinger trekker seg sammen når de herder, og kan medføre spenninger i tannen. 

Symptomer

Det vanligste symptomet ved infraksjoner i tenner, er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når man tygger på noe hardt. I mange tilfeller kan man også oppleve smerte i det man ”slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og forsvinner kort tid etter at belastningen opphører. Ofte vil tannen også reagere på kaldt og eventuelt på varmt.

Diagnose hos tannlegen

Infraksjoner viser ikke på røntgenbilder. Det må derfor foretas en klinisk undersøkelse for å lokalisere infraksjonen. Ofte vil man kunne finne den ved at pasienten biter sammen på en ”bitepinne” i plast. Man vil da kunne utløse en iling i tannen når man biter sammen på det ”riktige” stedet. Andre ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdannelser direkte. Fra tid til annen er det likevel ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

Behandling av tenner med infraksjoner

Behandling av tenner med infraksjoner avhenger av flere faktorer. Hvilken behandlingsform som velges styres blant annet av antall infraksjoner i tannen, hvordan infraksjonene forløper og graden av plager fra tannen.

Fylling: I enkle tilfeller kan man fjerne gamle fyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en fylling i plast.

Krone: Dersom det forekommer flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en krone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den.

Rotfylling: Dersom infraksjonen medfører at bakterier infiserer tann-nerven, vil det være nødvendig å rotfylle tannen før den restaureres. Det vil da i mange tilfeller være nødvendig å restaurere tannen med en krone.

Trekke tannen: I de tilfeller sprekkdannelsen deler tannen i to, kan det være nødvendig å trekke tannen.

Avvente tannbehandling: Dersom man ikke klarer å påvise hvor plagene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner fører frem i første omgang. Dersom symptomene fortsetter etter at tannen er reparert med en fylling eller krone, kan rotfylling være nødvendig for å løse problemet. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar.

Når man starter å behandle en tann med infraksjoner vil prognosen være usikker.

Renhold av tennene

For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold. Her følger noen råd om hvordan du best kan ta vare på tennene dine:

• Ha regelmessige måltider og unngå småspising mellom måltidene. Om du må spise noe mellom måltidene, ta frukt eller grønnsaker i stedet for noe søtt.

• Reduser inntak av sukkerholdig mat og drikke. Brus kan for eksempel erstattes med vann som tørstedrikk.

• Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke. Avslutt gjerne måltidet med basiske matvarer som for eksempel ost eller melk.

• Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.

• Rengjør mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder.

• Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Mellomromsbørster er spesielt godt egnet til å holde rent dersom du har en bro. Tannlege eller tannpleier kan hjelpe deg med å velge korrekt størrelse på børsten.

• Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier. Disse kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste eller tungeskrape vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen og på denne måten bidra til friskere forhold i munnhulen. Bakteriebelegg på tungen kan også fjernes med tannbørsten. Ekstra bruk av fluor vil være med på å styrke tennene. Dette finnes blant annet i form av tabletter og skyllevæske og kan brukes daglig.

Selv om både kosthold og renhold er godt, bør man få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som bør behandles.

Dårlig ånde

Dårlig ånde kan ha flere årsaker, men skyldes ofte forhold i munnhulen. Der finner man bakterier som bryter ned matrester og danner illeluktende svovelgasser.

Mange er gjerne ikke klar over at de har dårlig ånde. For å finne ut om man har det, kan man for eksempel lukte på en tanntråd som er brukt mellom de bakerste tennene.

Hva kan man gjøre for å motvirke dårlig ånde?

• Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når du ser at busten begynner å sprike. Har du proteser, må også disse holdes grundig rene.

• Mye plakk og bakterier samler seg mellom tennene. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder.

Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

• Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier som kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen og på denne måten bidra til friskere forhold i munnhulen. Man kan også bruke tungeskrape eller vanlig tannbørste for å rengjøre tungen.

• Sink-holdige preparater kan også være med på å nøytralisere dårlig ånde. Disse kommer blant annet i tablettform, som tannkrem med sink eller som skyllevæsker.

• Husk å spise regelmessig. Dersom man ikke spiser regelmessig, vil kroppens celler begynne å bryte ned fett. Dette kan gi dårlig ånde.

Å spise stimulerer også spyttproduksjonen og er dermed med på å nøytralisere dårlig ånde.

• Få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtts-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som kan gi dårlig ånde.

Andre forhold som kan gi dårlig ånde

Enkelte sykdommer kan også gi dårlig ånde. Eksempler på slike er betente mandler, luftveisinfeksjoner, diabetes og leversykdom. I tillegg vil munntørrhet gi gode forhold for bakterievekst og dermed også kunne gi dårlig ånde.

Dersom det mistenkes at slike forhold er årsaken til dårlig ånde, bør fastlegen kontaktes. 

Munntørrhet

Spyttets funksjoner

I munnen finnes ulike kjertler som produserer spytt. Selv om man sjelden tenker på det, har spyttet mange viktige funksjoner. Spyttet skal blant annet:

• fukte slimhinner i munnen slik at vi kan snakke uanstrengt

• motvirke hull i tennene ved å nøytralisere syrer som kan løse opp tannemaljen

• starte fordøyelsesprosessen ved å lette tygging og svelging

• rense munnhulen og motvirke utvikling av sopp og bakterier

Årsaker til munntørrhet

Dersom spyttkjertlene produserer for lite spytt, vil man kunne oppleve dette som munntørrhet. Den vanligste årsaken til munntørrhet er bivirkninger fra ulike legemidler. Dette kan for eksempel gjelde medisiner mot høyt blodtrykk, depresjon, astma og allergi.

Kreftpasienter som blir bestrålt mot de store spyttkjertlene, vil kunne oppleve at spyttproduksjonen reduseres betraktelig.

Videre vil enkelte sykdommer som blant annet diabetes, revmatisme og Sjøgrens syndrom også kunne medføre munntørrhet. Det er imidlertid også viktig å være klar over at flere opplever redusert spyttproduksjon med økende alder.

Konsekvenser av munntørrhet

Munntørrhet kan ofte medføre at man våkner om morgenen og er ubehagelig tørr i munnen. Mange får også avbrutt søvnen på grunn av behov for å drikke i løpet av natten. For de som har proteser (gebiss) kan det være vanskeligere å få disse til å fungere.

Om man produserer lite spytt, kan slimhinnene bli mer såre, og snakking, tygging og svelging kan føles ubehagelig. Samtidig vil smaksopplevelsen av mat og drikke reduseres.

Munntørrhet kan føre til økt risiko for hull i tennene, tannkjøttssykdommer og soppinfeksjoner i munnhulen. Mange vil også kunne oppleve dårlig ånde som et resultat av redusert spyttproduksjon.

Råd ved munntørrhet

Dersom man mener munntørrheten kan skyldes medisinbruk, bør lege kontaktes. Av og til kan en endring i doseringen eller å bytte til andre legemidler, redusere munntørrheten.

Det finnes flere måter å redusere eventuelle plager ved munntørrhet.

Man bør:

• fokusere på godt renhold for å unngå hull i tennene. Ikke glem rengjøring mellom tennene. Godt renhold vil i tillegg kunne virke forebyggende mot tannkjøttssykdommer og dårlig ånde.

• bruke ekstra fluor. Dette kan for eksempel gjøres ved fluor sugetabletter eller tyggegummi med fluor. I tillegg til å styrke tennene med fluor, vil tygging eller suging stimulere spyttkjertlene til å produsere mer spytt.

Sugetabletter og tyggegummi som også inneholder xylitol har en god evne til å øke spyttproduksjonen. Tannklinikken eller apoteket kan komme med gode anbefalinger.

• unngå småspising mellom måltidene og redusere sukkerinnholdet i kosten. Drikk vann.

• gå hyppigere til kontroll hos tannlege eller tannpleier slik at utvikling av hull kan oppdages tidligere. Man får også mulighet til grundigere tannrengjøring og tennene kan behandles med effektiv fluorlakk.

Mange vil også ha nytte av lindrende produkter som fukter slimhinnene. Disse er å få tak i på apoteket eller hos tannlegen.

For protesebrukere er det svært viktig å holde innsiden av protesene rene for å unngå soppdannelse. Det er også viktig med grundig, men skånsom rengjøring av slimhinnene i munnen.

Støtte til tannbehandling

Det er tannlegen som vurderer om man har krav på støtte til tannbehandling på grunn av munntørrhet. Reglene sier at det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der munntørrhet på grunn av medisinbruk eller sykdom har ført til økt kariesaktivitet. Merk at munntørrheten må dokumenteres over tid, minimum ett år.

Om man har svært høy kariesaktivitet kombinert med svært lav spyttproduksjon, kan man likevel gjøre unntak fra observasjonstiden på ett år. 

Kjeveleddsproblemer

Mange pasienter, og da særlig kvinner, opplever at de får problemer med kjeveleddene. Problemet kan starte i selve leddet, eller komme som følge av problemer med tenner eller tyggemuskulatur.

Et av de vanligste symptomene er klikking fra kjeveleddene ved gaping, noe som over tid kan gi sjenerende lyder ved spising. Også skrapelyder fra leddene kan oppleves som plagsomt.

Noen opplever at kjeven “låser seg”, så en ikke kan gape fullt opp. Andre opplever at kjeven går lett ut av ledd og at munnen låses i åpen stilling. Atter andre plages av smerter, enten fra selve leddet, eller fra hode, nakke eller kjevene.

Det kan være mange grunner til at slike leddplager oppstår. De kan ofte oppstå akutt, men kan også være senvirkninger etter tidligere skader.

Skader i selve leddet kan f.eks. gi arrvevsdannelser som kan resultere i klikkelyder.

Langvarig og kraftig gaping kan noen ganger gi forskyving av en liten bruskskive som ligger inne i leddet. Dette kan medføre klikking ved gaping. Over tid kan dette resultere i låsing av kjeven og redusert gapehøyde. Også tannpressing /gnissing kan gi slike problemer over tid. Mange kan i tillegg få smerter i hode og nakke som følge av dette. Det kan ofte være vanskelig å se årsaken til smertene, fordi mange ikke er klar over at de gnisser tenner. Ofte blir de ikke oppmerksomme på dette før tannlegen informerer om det. Det kan derfor være lurt å spørre tannlegen om forhold rundt tennene kan ha sammenheng med smerter i hoderegionen.

Ved å gi råd og god informasjon, kan tannlegen gjøre pasientene bevisst på selve problemet, og årsaken til at dette kan ha oppstått. I mange tilfeller er dette, samt enkle øvelser, nok til å redusere problemene eller forhindre at de forverrer seg. I andre tilfeller benytter man seg av bittskinner i plast for å avlaste kjeveledd eller muskulatur. Kun i sjeldne tilfeller er tannregulering eller kirurgi nødvendig for å møte problemer i kjeveleddet.

Herpes munnsår

Forkjølelsessår forårsakes av et virus (herpes simplex virus type 1). Sårene starter med kløe og prikking i huden på og rundt leppene. Etter hvert dannes små væskefylte blemmer som bryter ut i sår.

Årsaker til forkjølelsessår

Store deler av befolkningen er smittet med herpesvirus, men langt fra alle får utbrudd av forkjølelsessår. Viruset ligger latent i kroppen og kan reaktiveres i perioder med nedsatt immun-forsvar, for eksempel ved en forkjølelse. Hos enkelte forårsaker dette infeksjoner i form av munnsår på og rundt leppene.

Andre årsaker til utbrudd kan være perioder med stress eller om man er utsatt for sterkt sollys.

Behandling av forkjølelsessår

Behandling av herpes munnsår baseres i stor grad på virushemmende kremer som smøres på og rundt såret. Tannlege eller lege vil kunne skrive ut resept på egnet medikament.

Disse skal både gi raskere tilheling og redusere ubehag og smerter forbundet med såret. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, helst så snart man kjenner det begynner å prikke i huden.

Viktige råd

• Oppretthold grundig håndhygiene i perioder med utbrudd og unngå å ta direkte på sårene. Vær oppmerksom på at herpesvirus kan smitte til andre steder på kroppen.

• Det er også lett å smitte andre når såret er aktivt. Unngå derfor kyssing og ikke drikk av samme flaske som andre.

• Bruk munnsårplaster. Dette fås på apotek og kan lindre ubehag ved utbruddet samtidig som det hindrer videre smitte.

• Unngå sterk sol. Bruk eventuelt leppepomade med høy solfaktor.

• Informer tannlegen på forhånd dersom du har tannlegetime samtidig med et aktivt herpessår.

After

Hva er after?

After er små, smertefulle sår som opptrer i munnhulen. Sårene er runde eller ovale og dekket av en gulaktig hinne med en hissig, rød sone rundt. Sårene måler vanligvis 4-8 millimeter i diameter og de forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 uker.

After kan oppstå både på tungen, innsiden av leppene og ellers i munnens slimhinne. Siden de er smertefulle, kan både spising, snakking og bruk av tannbørsten være ubehagelig.

Hvorfor får man after?

Man vet ennå ikke eksakt hvorfor after oppstår, men mye tyder på at problemet kan være arvelig. Om man har tendens til å få after, ser det ut til at flere faktorer kan virke utløsende:

• Stress: Mange får hyppigere after i perioder med stress. Dette kan skyldes at immunforsvaret i slike perioder fungerer dårligere.

• Traumer: Bittsår eller skader på slimhinnen fra for eksempel tannbørsten kan utløse after.

• Tannkrem: Tannkrem som inneholder såpestoffet natriumlaurylsulfat ser ut til å kunne utløse after hos enkelte.

• Reaksjon på matvarer: Det ser ut til at enkelte får hyppigere after ved inntak av for eksempel sjokolade, mandler, tomat, syrlige drikker, med mer.

• Vitaminmangel: Stadige utbrudd av after kan skyldes mangel på vitamin B, folinsyre eller jern.

• Tarmsykdom: After kan forekomme ved enkelte tarmsykdommer, for eksempel cøliaki.

Behandling av after

Det finnes ingen kur mot after. Behandling som kan tilbys er derfor ofte basert på produkter som skal lindre symptomene ved å legge seg som en beskyttende hinne over såret.

Om man ofte er plaget med after, bør man forsøke å finne den utløsende årsaken. Slik kan man redusere hyppigheten av utbruddene. Ofte kan første steg være å gå over til en tannkrem uten såpestoffet natriumlaurylsulfat - her vil din tannlege eller tannpleier kunne komme med gode anbefalinger.

Enkelte er plaget med særlig store og smertefulle after. I slike tilfeller kan medisinsk behandling forsøkes. Slik behandling bør kun utføres i samråd med tannlege eller lege.

Mulige komplikasjoner

Behandling med stift og krone (eller fylling) er i de fleste tilfeller god og trygg behandling. Vær likevel oppmerksom på følgende:

• En tann som er rotfylt og har stift og krone, vil aldri være like sterk som en frisk tann. Ved tygging kan belastningen på stiften bli stor og stiften/tannen kan knekke.

• En rotfylt tann med stift vil alltid være mer utsatt for utvikling av sprekkdannelser i roten. Dette kan i verste fall medføre at tannen må trekkes.

• Selv om rotfyllingen tilsynelatende er av god kvalitet når stiften monteres, kan det likevel ha kommet bakterier ned langs den gamle rotfyllingen. Dette kan vise seg på et senere tidspunkt ved at tannen blir øm å tygge på på grunn av en infeksjon i kjeven rundt rotspisse.

• Det kan bli hull også i en rotfylt tann som har stift og krone. Det svake punktet er overgangen mellom tannen og kronekanten. Det er derfor viktig å være nøye med renholdet i dette området.

Røyking

Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig og jo mer man røyker, dess større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har man en rekker mindre alvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.

Tennene kan også påvirkes av røyking. Det mest synlige er ofte misfarginger som setter seg på tennene og i fyllingskanter og gir et skjemmende smil. Videre er ca. 10 prosent av den voksne befolkning i Norge disponert for å utvikle alvorlig periodontitt. Dette er en betennelsestilstand som får kjevebenet rundt tennene til å brytes ned slik at tenner løsner og faller ut. Hos de som røyker vil utviklingen av periodontitt gå raskere og tilstanden vil være vanskeligere å behandle enn hos ikke-røykere

Slutte å røyke

Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Mange opplever likevel at det er svært vanskelig å få det til. Noe av det viktigste for å lykkes, er å være godt motivert. Man må derfor huske på at røykeslutt raskt gir redusert risiko for sykdomsutvikling. 

Mange som slutter å røyke, klarer dette på egen hånd. Oftest må man gjøre flere forsøk, men sannsynligheten for å lykkes øker for hver gang. Det gjelder derfor ikke å gi opp.

Andre vil imidlertid trenge hjelp og støtte for å få det til. Hovedprinsippene vil i disse tilfellene være veiledning kombinert med medikamentell behandling.

Både fastlege, tannhelsepersonell og røyketelefonen (80 04 00 85) vil kunne gi gode råd og veiledning ved røykeslutt. Dette kan kombineres med nikotinplaster, nikotintyggegummi eller reseptbelagte medikamenter for best mulig effekt. Slike medikamenter demper abstinensplager, slik at overgangen til en røykfri tilværelse går lettere.

6 råd ved røykeslutt

• Planlegg røykeslutten. Finn motivasjonen for å slutte og bestem en sluttdato.

• Trapp ned på røyken først. Dette kan gjøre overgangen til røykeslutt lettere.

• Når du slutter – slutt helt! Det er også viktig å ha en plan for hva du skal foreta deg når røykesuget kommer.

• Bruk hjelpemidler som minsker abstinensene (f.eks. nikotinplaster). Dette øker sannsynligheten for å lykkes.

• Oppsøk hjelp dersom du ikke klarer å slutte på egen hånd. Både røykesluttkurs, program for røykeslutt på nett kan være til stor hjelp.

• Mange vil oppleve vektøkning etter røykeslutt. Pass derfor på kostholdet og forsøk å trene regelmessig i denne perioden.

Snusbruk

De senere årene har antall røykere blitt redusert i Norge. Samtidig har man sett en kraftig økning i snusbruken. Snus inneholder mange kjemiske stoffer, deriblant nikotin, som tas opp i kroppen gjennom slimhinnen der snusen ligger.

På samme måte som røyketobakk, er snus avhengighetsskapende og det kan være like vanskelig å slutte å snuse som å stumpe røyken. Snus består av spesielle tobakkssorter tilsatt blant annet vann, salt og forskjellige smaksstoffer. Mange av de kjemiske stoffene som snusen inneholder kan være kreftfremkallende.

Skader ved snusbruk

Slimhinnen der snusen ligger, reagerer ved å bli rød og irritert. Etter lengre tids fast snusing blir slimhinnen hvitlig, fortykket og rynkete. Om man slutter å snuse, vil slike forandringer normaliseres etter en tid.

Tannkjøttet kan også påvirkes av snusbruk. Man kan etter hvert se at tannkjøttet trekker seg tilbake og etterlater en blottlagt rotoverflate der snusen ligger. Selv om man slutter å snuse, vil tannkjøttet ikke komme på plass igjen. Dette er altså en permanent skade.

Når det gjelder tennene, vil disse kunne misfarges som følge av snusing. Både sprekkdannelser i emaljen og overgangen mellom tenner og fyllinger er steder der fargestoffer fra snusen vil kunne sette seg og bidra til et skjemmende smil.

Påvirkning på generell helse:

Undersøkelser viser stort sett at snusing er mindre skadelig enn røyking. Det er likevel grunn til å ta snusrelaterte helseskader på alvor. Man har blant annet funnet at snusbruk øker risikoen for høyt blodtrykk.

Nikotinet fra snusen får blodårene til å trekke seg sammen, samtidig som pulsen stiger. Dette fører til at blodtrykket stiger. Allerede etter få år med snusbruk kan det økte blodtrykket bli vedvarende.

Det er også undersøkelser som har funnet økt risiko for diabetes type 2 og hjerteinfarkt ved langvarig bruk av snus. Videre tyder det på at man har en økt risiko for utvikling av kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel ved snusing. Dette kan være alvorlige kreftformer med høy dødelighet.

Amalgam

Fra 1.1.2008 ble det her i landet innført totalforbud mot amalgam som tannfyllingsmateriale. Dette ble gjort med bakgrunn i at Miljødepartementet fra og med denne dato fastsatte et forbud mot kvikksølv i produkter i Norge.

Amalgam er et fyllingsmateriale som har vært i bruk i langt over 100 år. Det består av en legering av kvikksølv og andre metaller, for eksempel sølv, tinn, kopper og sink. Som fyllingsmateriale hadde amalgam mange gode egenskaper. Det var slitesterkt, holdbart, billig og teknisk lett å legge. Bruken av amalgam ble likevel etter hvert omdiskutert , da man lurte på om kvikksølv kunne frigis fra fyllingene og medføre forgiftning i kroppen.

Det finnes en lang rekke symptomer som enkelte mener skyldes kvikksølvutslipp fra amalgamfyllingene – tretthet, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, slapphet, høyt blodtrykk, lavt blodtrykk, kramper, diare, osv. Det er imidlertid vanskelig å påvise at disse symptomene skyldes amalgamfyllingene og alt tyder på at folk flest ikke må eller bør skifte ut sine amalgamfyllinger dersom de er tette og ellers fungerer godt. 

Snorking / søvn-apné

Snorking er relativt vanlig og mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Man kan også se at snorking tiltar med økende alder og med økende grad av overvekt. Litt snorking har små konsekvenser for helsen, men om man i tillegg har pustestopp (søvn-apné) kan helsen påvirkes negativt. Om man mistenker søvn-apné, bør man utredes hos søvnmedisinsk spesialist.

Hvordan oppstår snorking?

Når man sover, slapper musklene i de øvre luftveiene av. Dette medfører en innsnevring i luftveien. Luftstrømmen får vevet i drøvel, den bløte gane og ganebuen til å vibrere. Det er denne vibreringen som gir snorkelyden.

Hvordan oppstår søvn-apné?

Ved søvn-apné vil tungen og musklene i svelget avspennes i den grad at luftveiene blokkeres. Pustestopp som varer over 10 sekunder kan gi generelle helseplager dersom de opptrer ofte nok.

Symptomer på snorking eller søvn-apné

Høylytt snorking kan være slitsomt både for partneren og snorkeren selv. Snorking kan gi urolig søvn og oppvåkning i løpet av natten. Man føler seg derfor trett og uopplagt på dagtid.

De som i tillegg har søvn-apné, vil på grunn av pustestopp sove enda dårligere og mer urolig. Man vil derfor kunne føle seg trøtt og uopplagt på dagtid og i tillegg ha konsentrasjonsvansker og hodepine. Ubehandlet gjør tilstanden at man på sikt kan få blant annet forhøyet blodtrykk og hjerteproblemer

Behandling av snorking / søvn-apnè

Det finnes ulike måter å angripe plager relatert til snorking eller søvn-apné.

• For overvektige kan en vektreduksjon føre til en forbedring. Fett forsvinner fra vevet i luftveiene og gir bedre luftpassasje.

• Unngå alkohol. Alkohol gjør at musklene generelt slapper mer av og kan både forårsake og forverre snorking eller søvn-apné.

• Stump røyken. Røyking kan gi irriterte slimhinner i luftveiene og slimdannelser som kan gi redusert luftpassasje.

• Unngå å sove på rygg. Man vil kunne redusere plagene ved å sove på magen eller på siden, da tungen ikke faller bakover og stenger for luftveiene på samme måte.

Om slike tiltak ikke fører frem, kan det være nødvendig med profesjonell hjelp.

• CPAP-maske. Man sover med en maske som er koblet til en kompressor som skaper et lufttrykk som holder luftveiene oppe.

• Kirurgiske inngrep. Det kan være et alternativ å fjerne drøvel, betente mandler eller noe av vevet i den bløte gane for å lette luftpassasjen. Såkalt genioplastikk og/eller ortognatisk kirurgi kan også være aktuelle behandlingsmetoder. Formålet er da å føre underkjeven herunder og muskulatur frem for å skape mer plass i luftveiene/svelget for å lette luftpassasjen.

• Søvn-apné-skinne (ofte kalt snorkeskinne). Fremstilles av tanntekniker og tilpasses hos tannlegen.

Hva er en søvn-apné-skinne?

En søvn-apné-skinne er en plastkonstruksjon som settes på tennene om kvelden før man sovner. Det finnes ulike skinnealternativer på markedet og skinnens utforming kan påvirke både tilvenningen og effekten. Det vanligste i dag er at skinnen fremstilles i et samarbeid mellom tannlege og tanntekniker og virker ved at underkjeven skyves fremover slik at luftveiene holdes mer åpne.

Hvem kan bruke søvn-apné-skinner?

De fleste som snorker eller lider av søvn-apné kan bruke søvn-apné-skinner med godt resultat. Det finnes likevel enkelte begrensninger. Slike skinner kan for eksempel ikke brukes av helt tannløse pasienter. Om man har en kombinasjon av egne tenner og en delprotese, kan søvn-apné-skinne lages dersom resttannsettet er godt nok. Det er tannlegen som tar denne vurderingen.

Bivirkninger ved søvn-apné-skinne

Etter oppstart med søvn-apné-skinne, vil man kunne føle ømhet i tennene, sårhet i tannkjøttet og økt spyttproduksjon. Ømhet i kjeveledd og tyggemuskulatur kan også forekomme.

Det er også en viss fare for at deler av tenner eller fyllinger kan knekke om man bruker søvn-apnéskinne.

Enkelte vil føle at bittet ikke stemmer om morgenen når skinnen tas av. Dette er som regel forbigående, men man ser at mer permanente bittforandringer kan forekomme etter langvarig bruk av skinnen.

Tannleger som tilbyr behandling med søvn-apné-skinne har god kunnskap om søvnmedisin, skinnens virkningsmekanisme og mulige bivirkninger. Diagnostiseringen og behandlingen vil i enkelte tilfeller være et samarbeid mellom tannlege og søvnspesialist.

Ta kontakt om det er noe du lurer på.

Bestill time

Tenner og graviditet

Under svangerskapet vil ofte matvanene endre seg. Måltidene blir hyppigere og det spises mer sukkerholdig kost. Dette gjør at en del gravide har lettere for å utvikle hull i tennene. Mange gravide vil også oppdage at tannkjøttet blir betent og blør lettere. Dette kan skyldes hormonelle forandringer, at munnhygienen er vanskeligere å gjennomføre i en periode eller at den nedprioriteres av andre grunner. For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt under graviditeten, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold. 

Råd under svangerskapet:

• Spis regelmessig og unngå småspising mellom måltidene. Mellom-måltider bør eventuelt bestå av frukt eller grønnsaker i stedet for søtsaker.

• Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt der for børsten når du ser at busten begynner å sprike.

• For å forebygge blødning fra tannkjøttet, bør du rengjøre mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntrådholder.

• Ekstra bruk av fluor vil være med på å styrke tennene og forebygge hull. Dette finnes blant annet i form av skyllevæske og kan brukes daglig.

Kvalme og oppkast

En del gravide er plaget med kvalme og oppkast under svangerskapet. Magesyren er svært sur og kan tære på tannemaljen. Umiddelbart etter oppkast bør man derfor skylle munnen med vann eller fluorskyll. For å unngå å skade tennene, venter man helst en time med å bruke tannbørsten.

Graviditet og tannbehandling

Røntgenbilder: Røntgenbilder tatt med dagens teknikk krever svært lav stråledose og er derfor ikke skadelig for fosteret. Det er likevel vanlig å benytte et blyforkle ved røntgenopptak. Du bestemmer selv hvorvidt det skal tas røntgenbilder eller ikke.

Bedøvelse: Bedøvelse som brukes ved tannbehandling er ikke skadelig for fosteret og kan også brukes av ammende.

Tannbehandling: Vanlig tannbehandling kan stort sett utføres som normalt under svangerskapet. Om mulig legges nødvendig tannbehandling til 2. trimester.

Akuttbehandling og smertelindring kan utføres ved behov under hele svangerskapet.

Bestill time

Første møte med tannhelsetjenesten

Første møte med den offentlige tannhelsetjeneste vil vanligvis skje i løpet av året man fyller 3. Det vil ofte være en tannpleier som møter barnet første gang.

I tilvenningsfasen er målet å gjøre barnet trygt i en ny og ukjent situasjon. En trinnvis introduksjon til tannlegesituasjonen vil ofte fungere svært godt, men man må likevel belage seg på å være tålmodig. En slik trinnvis tilvenning kan for eksempel bestå av:

• Å komme inn i rommet og snakke med tannpleieren

• Sitte i tannlegestolen

• Få tannlegespeil i munnen

• Se sonden ( «pirkeren») i bruk på en negl, deretter få den holdt mot en tann i munnen

• Prøve luftblåseren på hånden og deretter i munnen

• Prøve vannsugeren på hånden og deretter i munnen

• Legge stolen flatt og få utført en rask undersøkelse med luftblåser og speil

• Besøket avsluttes ofte med en liten «premie».

Hvor mye barnet aksepterer ved første besøk kan variere. Her spiller mange faktorer inn, men det er særlig viktig at man som forelder forsøker å gi barnet positive holdninger til tannlegebesøket.

Barn og munnstell

Allerede når barnets første tenner bryter frem i 6-8 måneders alder, bør man begynne å holde disse rene. I begynnelsen kan man bruke en fuktig klut, men tannkosten kan også introduseres tidlig slik at barnet vennes til at den blir brukt. Tennene bør allerede nå gjøres rene to ganger per dag for å innarbeide gode vaner.

Barn trenger hjelp til tannpussen til de er ca. 10 år gamle. Det er viktig at en voksen hjelper til med renholdet minst en gang per dag. Når 6 års jekslene bryter frem, er det særlig viktig å holde disse rene. De har ofte dype furer og groper og er derfor ekstra utsatt for hull. Etter hvert som barnet blir eldre vil også tennene stå tettere. Da er det nødvendig å bruke tanntråd for å holde rent mellom tennene.

Fluortannkrem har en forebyggende effekt på hull i tennene og kan brukes fra de første tennene kommer ut. De minste barna vil ikke klare å spytte ut restene av fluortannkremen. Det er derfor viktig at mengden fluortannkrem som benyttes er svært liten.

For å være sikker på at barnet ikke får for store mengder fluor, kan man eventuelt bruke fluortabletter. For de minste finnes tabletter som kan løses opp i vann. Styrken i ulike fluortabletter er tilpasset ulike aldersgrupper. På apoteket vil du kunne få riktige fluortabletter til ditt barn.

Kostholdet er også en viktig faktor ved utvikling av hull i tennene hos barn. Her følger noen gode råd:

• Hos de minste barna er hyppig bruk av tåteflaske en viktig årsak til hull i tennene. Unngå derfor å gi tåteflaske med sukker- eller syreholdig drikke. Særlig er dette viktig å unngå om natten når spyttproduksjonen er lav.

• La vann være tørstedrikk og gi sjelden eller aldri saft eller brus. Det er også viktig med regelmessige måltider fra barnet er ett år gammelt. Stadig småspising vil medføre hyppig syrepåvirkning på tennene og dermed gi utvikling av hull.

• Når det gjelder søtsaker og kaker – vent lengst mulig med å introdusere barnet for dette. Finn gjerne en godteridag i uken. Ta gjerne diskusjonen med barnehagen om bursdagsfeiringer med sunne alternativer i stedet for kaker, saft og is. 

Tannfrembrudd

Melketenner:

Et komplett melketannsett har 20 tenner. De første tennene som bryter frem er vanligvis fortennene i underkjeven. Dette skjer som regel når barnet er 6-8 måneder gammelt. De siste melketennene som kommer er de bakerste jekslene i overkjeven. Dette skjer ved 2 1/2 års alder. Se skjema for mer fullstendig oversikt over frembrudd av melketenner. Tallene i frembrudds-skjemaet er gjennomsnittstall. Det er derfor viktig å huske på at tidspunktet for frembrudd kan variere med flere måneder og mye er innenfor «normalen».

Permanente tenner:

Når de permanente(voksne) tennene utvikler seg, løser de opp røttene til melketennene. Dette gjør at melketennene løsner og faller ut. Det er som regel fortennene i underkjeven barnet mister først. Dette skjer slik at de permanente fortennene kommer frem i 5-6 års alder. Omtrent på samme tid vil 6-årsjekslene bryte frem. De siste melketennene som felles er som regel de bakerste jekslene i overkjeven. Se skjema for mer fullstendig oversikt over frembrudd av permanente tenner. Som for melketenner kan tidspunktet for frembrudd variere med flere måneder og også her er mye innenfor «normalen».

Traumer på tenner

Melketenner:

Når små barn skader melketennene sine er det som regel fortennene i overkjeven det går ut over. Et traume mot en melketann vil ofte medføre at tannen blir slått løs eller at den endrer posisjon. Den kan også bli slått helt ut eller innover i kjeven.

I det siste tilfellet kan man risikere at melketannen lager en skade i anleggene til de permanente tennene som ligger i kjeven. Det er begrenset hva tannlegen vil kunne gjøre med skadde melketenner. Behandlingen vil ofte fokusere på å unngå skade av tannanlegget til den permanente tannen.

Råd ved traume/ skadde melketenner:

• Roe ned og trøste barnet. Fjern eventuelle løse tannbiter fra barnets munn.

• Ved mye blødning kan man forsiktig vaske bort blod for å få en oversikt over skaden.

• Ta kontakt med offentlig tannlege for kontroll, dokumentasjon av skaden og videre oppfølging.

Behandling hos tannlegen:

Hos tannlegen vil skaden registreres og man vil forsøke å stille riktig diagnose. Det er viktig å finne ut om traumet også kan ha skadet de permanente tannanleggene. Alt etter skadens omfang må barnet kontrolleres videre hos tannlegen.

Man skal også følge med selv og ta kontakt med tannlegen dersom:

• Tannen skifter farge

• Tannen blir stadig løsere

• Det utvikles en kul eller hevelse i tannkjøttet over tannen

• Barnet plages med vedvarende smerter eller ømhet ved spising

Permanente tenner:

Også ved skader på det permanente (voksne) tannsettet er det viktig å få skaden vurdert av en tannlege så snart som mulig. Slik vil tannlegen kunne registrere skaden, stille diagnose, samt legge en behandlingsplan / plan for oppfølgning.

I tilfeller der den permanente tannen er slått helt ut, er det viktig finne denne så snart som mulig. Det er viktig at man ikke berører selve roten. Dersom tannens rot har synlig skit og smuss, bør denne rengjøres skånsomt i rennende vann. Alternativt kan den rengjøres i munnen, ved hjelp av eget spytt. Dersom barnet er ung av alder, kan foreldrene rengjøre tannen i sin egen munn. Når tannen er ren kan man forsiktig forsøke å sette tannen tilbake på plass i munnen til den skadete. Dersom tannen er tilbake på plass innen noen få minutter, øker muligheten for å redde den.

I de tilfeller der man ikke klarer å sette tannen tilbake på plass, må den medbringes tannlegen. Den anbefales da at den fraktes i munnen (enten foreldrene sin munn, for unge barn, eller barnets egen munn dersom alder tillater dette). Alternativt kan den fraktes i et glass/beholder med melk. Dermed unngår man at roten tørker ut, og øker muligheten for å redde tannen. 

Bestill time

Tannstillingsfeil

Overbitt: Overkjevens tenner står for langt frem i forhold til underkjevens. 

Behandling: Plate kan av og til benyttes for å fremme vekst av underkjeven og/eller hemme vekst av overkjeven i tidlig alder. Som oftest må man også bruke streng både oppe og nede. Ved store overbitt må man ofte trekke to små jeksler i overkjeven for å få overkjevens tannrekke bakover.

Underbitt: Underkjevens tenner står for langt frem i forhold til overkjevens.

Behandling: Små/moderate underbitt kan behandles med streng og/eller plate. Ved større underbitt må man i tillegg gjøre kjevekirurgi for å flytte den ene eller begge kjevene for å få bittet til å passe sammen. Kjevekirurgi må gjøres når kjevene er ferdig utvokst, vanligvis 17 år hos jenter og 18 år hos gutter.

Kryssbitt: Overkjevens tannbue er for smal i forhold til underkjevens tannbue. Hvis det er kryssbitt i fronten omtales dette som invertering.

Behandling: Plate eller streng for å utvide overkjevens tannbue.

Saksebitt: Underkjevens tannbue er for smal i forhold til overkjevens tannbue.

Behandling: Plate eller streng for å utvide underkjevens tannbue.

Åpent bitt: Manglende kontakt mellom tenner i over- eller underkjeven. Dette kan gi problemer med å tygge og bite over maten.

Behandling: Streng i begge kjever for å lukke bittet. Ved store åpne bitt må tannreguleringen ofte gjøres i kombinasjon med kjevekirurgi hvor man flytter kjevene sammen.

Dypt bitt: Tennene i overkjeven dekker for mye av tennene i underkjeven når man biter sammen. Ved svært dype bitt kan man bli plaget av at underkjevens fortenner biter i ganen og skader tannkjøttet.

Behandling: Streng i en eller begge kjever for å åpne bittet.

Trangstilling: Tennene står uryddig. Ved stor plassmangel kan permanente tenner bli hindret fra å komme ut og bli liggende i kjevebenet.

Behandling: Plate eller streng for å skape plass og rette på tennene. Ved stor plassmangel kan det være nødvendig å trekke en eller flere permanente tenner.

Agenesi: Manglende anlegg for en eller flere permanente tenner.

Behandling: Streng for å lukke luken der man mangler en tann. Alternativt kan man sette inn et implantat for å erstatte den manglende tannen.

Tannregulering (kjeveortopedi)

Hva er kjeveortopedi?

Kjeveortopedi er en spesialitet innenfor tannlegeyrket som krever 3 års videreutdanning. Kjeveortopeden jobber med pasienter henvist fra allmenntannlegen og behandler tannstillingsfeil både med hensyn til estetikk og funksjon.

Hvem får utført kjeveortopedi?

Det er vanligvis barn og ungdom som henvises for kjeveortopedisk vurdering og behandling. På denne måten kan bittfeil korrigeres tidlig, mens barnets kjever ennå er i vekst. Dette er til hjelp når tenner skal flyttes på. En kjeveortopedisk behandling tar vanligvis 1.5 til 2 år, men dette kan variere avhengig av hvilken bittfeil som skal korrigeres.

Den senere tid har det blitt vanligere også for voksne pasienter å få utført tannregulering. Behandlingen av voksne kan ta noe lengre tid enn hos barn, men nye metoder og materialer gjør at reguleringsprosessen er både skånsom og lite skjemmende.

Gangen i behandlingen

Ved første gangs konsultasjon vil man hos kjeveortopeden dokumentere behandlingsbehovet. Dette innebærer at man må lage gipsmodeller av tennene, ta nødvendige røntgenbilder og utføre en klinisk undersøkelse av tannsettet. Denne informasjonen danner grunnlaget for en behandlingsplan. Selve behandlingen vil variere etter hvilken bittfeil som skal korrigeres, og sluttresultatet vil oftest stabiliseres med tynne strenger som limes på baksiden av tennene.

Hva koster kjeveortopedisk behandling?

Det meste av kjeveortopedisk behandling utføres med støtte fra HELFO. Det vil si at man betaler en egenandel selv. Unntaket er tilfeller der behandlingen kun er estetisk motivert. Man vil motta et kostnadsoverslag før behandlingen settes i gang. Besøk gjerne HELFO sine sider for mer informasjon om refusjon ved kjeveortopedisk behandling (www.helfo.no).

Ulike behandlingsmetoder

• Som tidligere nevnt, vil ulike tannstillingsfeil kreve ulik behandling. Her følger en kort oversikt over vanlig brukte metoder for tannregulering.

• Faste strenger på tennenes forside 

Tannregulering med streng gjøres i det permanente tannsettet både hos ungdom og voksne. Klosser limes på fremsiden av tennene og streng festes mellom disse. Man kan ha streng bare i én kjeve, men som regel må man ha i begge kjever for at bittet skal passe. Behandlingstiden med faste strenger er oftest 1,5 til 2 år. Når behandlingen er avsluttet, vil man oftest lime en tynn streng (retainer) på baksiden av fortennene. Dette gjøres for å stabilisere sluttresultatet.

• Faste strenger på tennenes bakside

I motsetning til konvensjonell tannregulering som har strenger festet på forsiden av tennene, er denne varianten limt på tennenes bakside. Klossene og strengen er dermed ikke synlig, og ingen ser at man har regulering. Dette er en reguleringstype som ofte benyttes av voksne pasienter. Tannregulering på baksiden av tennene fungerer ellers etter de samme prinsippene som på forsiden av tennene. Behandlingstiden varierer mellom 6 og 24 måneder, alt etter hvor stor bittfeilen er. Når behandlingen er avsluttet vil man lime en tynn streng (retainer) på baksiden av fortennene for å stabilisere sluttresultatet.

• Reguleringsskinner / Clear Aligners

Reguleringsskinner er en ny måte å rette tennene uten klosser og streng og skjer ved hjelp av en rekke nesten usynlige skinner i gjennomsiktig plast. Ved hjelp av 3D-teknologi blir det fremstilt en rekke skinner som flytter litt og litt på tennene frem til ønsket posisjon. Skinnene skal brukes hele tiden, unntatt når man spiser eller pusser tennene. Man bytter disse skinnene hver 14. dag, og møter til kontroll hos tannlegen/kjeveortopeden ca. hver 4.-8. uke. Behandlingstiden varierer etter hvor stor bittfeilen er, men de fleste behandlingene er ferdig i løpet av ett år. Sluttresultatet vil sikres ved å lime en tynn streng (retainer) på tennenes bakside.

• Plate

Avtagbare plater brukes som regel som innledende behandling for å forebygge tann- og kjevestillingsfeil hos barn og ungdom. Dette kalles for funksjonell kjeveortopedi, og man hjelper her kjeven med å vokse i riktig retning, slik at den får en naturlig form, størrelse og posisjon. Dette vil igjen hjelpe på at man får bedre plass til de permanente tenner og at bittet passer. Plater kan også brukes etter man er ferdig utvokst, men da er det som regel kun for å rette på små feilstillinger av enkelttenner. De kommer i svært mange forskjellige utforminger, alt etter hvilken funksjon platen skal ha. Platene er laget av plast (akryl) med tynne metallstenger, og brukes som oftest i overkjeven. For å oppnå god effekt må disse brukes minst 10 timer i døgnet. Ved større bittfeil må man også ha faste strenger når de permanente tenner har kommet ut.

Fremføring av retinert tann

Hva er en retinert tann?

En retinert tann er en tann som ligger gjemt inne i kjeven og ikke bryter frem på vanlig måte. Det finnes ulike årsaker til at en tann ikke bryter frem, for eksempel kan tannanlegget være feilplassert, eller tannen kan ha et frembruddshinder. For at tannen skal komme frem og stå i normal posisjon, kreves det ofte en kombinasjon av kirurgisk og kjeveortopedisk behandling.

Ved første gangs konsultasjon hos kjeveortopeden (reguleringstannlegen) vil man stille riktig diagnose og dokumentere behandlingsbehovet. Dette innebærer ofte at man må ta avtrykk for å lage gipsmodeller eller digitale modeller av tennene. Man må også ta nødvendige røntgenbilder og utføre en klinisk undersøkelse av tannsettet. Denne informasjonen danner grunnlaget for den videre behandlingsplanen.

Fremføring av retinert hjørnetann i overkjeven

Den tannen som oftest er retinert er hjørnetannen i overkjeven. De fleste av disse ligger i ganesiden. Under lokalbedøvelse lages en åpning inn til tannen, slik at man kan feste på den en liten metallkloss med et kjede. Ved hjelp av kjedet festet til reguleringen kan tannen føres frem i normal posisjon. Prosessen er tidkrevende og kan vare opptil 1.5 -2 år. 

Det kan forekomme ettersmerter etter operasjonen. Man vil derfor få smertestillende medikamenter som tas ved behov. Enkelte kan også oppleve ubehag på grunn av draget i kjedet som er festet til tannen.

Komplikasjoner

Det er generelt lite komplikasjoner i forbindelse med fremføring av retinerte tenner og de fleste oppnår et vellykket resultat ved denne type behandling. Likevel kan ting skje. Det er for eksempel en liten fare for at tenner kan få skader på røttene på grunn av kreftene som er i sving når man flytter på dem. Det er også viktig med et grundig renhold under hele behandlingsprosessen og å ta kontakt dersom noe unormalt skjer, for eksempel dersom kjedet løsner.

Dersom tannen likevel ikke beveger seg kan den ha grodd fast i benet. Det kan da bli nødvendig å fjerne den kirurgisk og erstatte den på annen måte.

Både kirurg og kjeveortoped vil kunne gi mer utfyllende informasjon før behandlingen starter.

Ta kontakt om det er noe du lurer på.

Bestill time

Tannpleierens oppgaver

Tannpleieryrket

Tannpleierne er en autorisert yrkesgruppe med en 3 årig bachelorutdanning. Tannpleierne arbeider primært med forebyggelse av sykdom i tenner og munnhule. Gjennom sitt arbeid med alle aldersgrupper i befolkningen, har tannpleierne en sentral rolle i tannhelsetjenesten, og den øvrige helsetjenesten.

De fleste tannpleiere er ansatt i den offentlige tannhelsetjeneste, men stadig flere arbeider innen privat sektor. I privat og offentlig tjeneste, vil tannpleieren kunne tilby en rekke tjenester som fremmer helse. Dette omfatter både informasjon, diagnosestilling og kliniske arbeidsoppgaver. Tannpleieren samarbeider tett med tannlegen og vil henvise pasienten videre ved behov.

Hvilken behandling kan tannpleieren tilby?

Privat sektor

Store deler av befolkningen har god tannhelse og de kan gå til tannpleier for å få utført årlige rutinekontroller. Tannpleieren utfører undersøkelse av tenner og munnhule, det blir tatt røntgenbilder ved behov og eventuell tannstein og misfarging på tennene fjernes.

En annen viktig oppgave er diagnostisering og behandling av periodontitt, -tannkjøttsykdom som kan føre til at tennene løsner. Tannpleieren vil da kartlegge behandlingsbehovet og lage en behandlingsplan. Det blir veiledet i renhold og bruk av egnede hjelpemidler, og tannstein og plakk fjernes fra tennenes overflate. Det vil også bli utarbeidet et opplegg for videre oppfølging. Ved behov blir det henvist videre til tannlege eller spesialist i tannkjøttsykdommer.

Tannpleieren er også utdannet i å informere om tennene og munnhulens tilstand. Basert på funn vil det gis individuell veiledning for å forebygge munnhelseproblemer. Både renhold, kostholdsvaner og riktig bruk av fluor er emner tannpleieren vil kommunisere om.. Tannpleieren vil også kunne gi nyttige råd ved for eksempel røykeslutt, munntørrhet eller dårlig ånde. Ellers kan tannpleieren f.eks. fjerne sting, behandle følsomme tannhalser, sette på tannsmykker, foreta traumekontroller og legge midlertidige fyllinger.

Tannpleier i offentlig tannhelsetjeneste

Tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten vil for en stor del ha de samme arbeidsoppgavene som en tannpleier som jobber i privat praksis. Tannpleieren jobber oftest i førstelinjetjenesten dvs at tannpleieren tar røntgen, undersøker pasienten, og kommuniserer hvordan pasienten kan ta vare på egen munn- og tannhelse. Er det behov for videre behandling, henvises pasienten til tannlegen. 

I offentlig tannhelsetjeneste, er en stor del av pasientgruppen barn og unge. Barnets første møte med den offentlige tannhelsetjeneste vil vanligvis skje i løpet av det året man fyller 3 år. Det vil som regel være en tannpleier som møter barnet første gang og målet er å gjøre barnet trygt i en ny og ukjent situasjon. Tannpleieren vil derfor gjennomføre en gradvis tilvenning for å skape en positiv relasjon mellom barn og behandler.

Mange offentlige tannpleiere samarbeider tett med primærhelsetjenesten gjennom målrettede tiltak mot barn og unge i barnehage og grunnskolen, funksjonshemmede og eldre. Det fokuseres da på informasjon om kosthold og renhold og viktigheten av gode vaner.

Offentlig ansatte tannpleiere underviser på videregående- og høgskolenivå innen helse- og sosialfag og de deltar i opplæringsarbeidet innen munn- og tannhelse av tilsatte på sykehjem og andre institusjoner.

Tannpleieren arbeider både individuelt mot den enkelte pasient og i helseteam. Målet med helsefremmende tiltak, er at befolkningen skal bevare en god munnhelse livet gjennom.

Bestill time

Tannlegeskrekk

Hva er tannlegeskrekk?

De færreste av oss liker å gå til tannlegen. Tannlegebesøket er gjerne assosiert med noe ubehagelig, men de fleste klarer likevel å gjennomføre behandlingen uten større problemer. For de som lider av tannlegeskrekk (odontofobi) stiller det seg annerledes. Undersøkelser viser at 5-10 % av den voksne befolkningen i Norge ikke går regelmessig til tannlege på grunn av angst for tannbehandling.

I de mest alvorlige tilfellene, medfører tannlegeskrekk at man helt unngår tannbehandling. Dette betyr at selv om man har tenner som knekker, kraftige smerter eller infeksjoner i munnen, vil man ikke oppsøke tannlege for å få hjelp. Det sier seg selv at livskvaliteten til denne pasientgruppen påvirkes i sterk grad av tannlegeskrekken.

Andre er redde for tannbehandling, men i mindre grad. De klarer derfor å gjennomføre behandling, men den psykiske påkjenningen oppleves som stor. De kan også være avhengige av å ha med følge under tannlegebesøket.

Hva man er redd for hos tannlegen kan variere. Ofte er angsten knyttet opp mot boring, sprøyter eller lyden av instrumentene. Generelt er man ofte redd for å bli utsatt for smerte i en situasjon hvor man opplever liten grad av kontroll.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Den vanligste årsaken for utvikling av tannlegeskrekk er negative erfaringer hos tannlegen i barneårene. Slike erfaringer har som regel to ting til felles: smerte og en følelse av manglende kontroll i situasjonen. Negative opplevelser hos tannlegen kan være svært vanskelige å bearbeide. Enkelte som lider av tannlegeskrekk har aldri selv opplevd noe negativt hos tannlegen, men som har fått «skrekkhistorier» fra slekt og venner. Dette er noe å tenke på når man snakker med sine barn om tannlegen.

For andre igjen, er tannlegeskrekken en del av en generell angstlidelse.

Hva kan gjøres?

Tannlegeskrekk kan behandles, men man må belage seg på å være tålmodig. Første trinn er i det hele tatt å bestille time og møte opp hos tannlegen. Familie eller en nær venn kan ofte gi den nødvendige støtten og oppmuntringen som kreves for å møte til tannlegebesøkene. Det er viktig å opplyse tannlegen om tannlegeskrekken slik at dette kan tas hensyn til før behandlingen starter.

En gradvis tilvenning til behandling der pasienten opplever kontroll i situasjonen, kan være en effektiv metode for å behandle tannlegeskrekken. Behandlingen deles opp i mindre deler, der hvert trinn skal beherskes før man går videre til neste. På denne måten vil pasienten oppleve kontroll og mestring og etter hvert bli i stand til å gjennomføre vanlig tannbehandling.

For noen kan det også være aktuelt at behandlingen utføres med beroligende medisiner og enkelte tannleger tilbyr lystgass. Tannlegen vil også sørge for å gjøre selve behandlingen så smertefri som mulig.

Hver helseregion har opprettet spesialiserte team som behandler pasienter med odontofobi. Teamene består av psykolog og tannlege og er organisert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre. Behandlingsmålet for teamene er å behandle pasientenes angst i tannbehandlingssituasjonen slik at de blir i stand til å mestre tannbehandling hos vanlig tannlege.

Beroligende medikament

Medikamentets virkning

Medikamentet virker angstdempende og beroligende. Korrekt dose bestemmes av tannlegen, og inntas enten som tabletter eller mikstur. Medikamentet utleveres når man møter på tannlegekontoret, og tas om lag 30 minutter før tannbehandlingen starter.

Man skal ikke ha tatt andre former for beroligende medikamenter før tannlegetimen, bortsett fra i situasjoner der dette er avtalt med tannlegen.

Under behandlingen er man hele tiden ved bevissthet, men man vil være sløv og søvnig. Mange opplever at de ikke husker så mye fra behandlingen, og dette anses som normalt.

Faste før behandling

• Pasienten skal møte fastende. Man skal ikke ha spist mat eller drukket melk de siste 6 timene før tannbehandlingen.

• Klare væsker kan inntas inntil 2 timer før inngrepet. Dette kan være vann, saft, brus eller juice uten fruktkjøtt.

• Sukkerholdig juice uten fruktkjøtt kan med fordel inntas 2 timer før behandling. Dette for å unngå lavt blodsukker.

Viktig etter behandlingen

Det tar normalt mange timer før all effekt av det beroligende medikamentet er ute av kroppen.

• Unngå å kjøre bil samme dag.

• Man bør følges hjem av annen voksen person.

• Unngå viktige møter, eller at viktige avgjørelser skal tas samme dag

• Barn som har fått beroligende medikament skal være under oppsyn av voksne resten av dagen.

Lystgass

Behandling under lystgass krever at tannlege har egen lystgassautorisasjon. Dersom behandlingen skal kombineres med andre former for beroligende medikamenter, skal også dette bestemmes av, og gjennomføres av tannlegen. Dette for at tannlegen skal kunne gi en korrekt og trygg dosering.

Lystgassens virkning

Lystgass virker angstdempende og lett bedøvende. Pasienten kobles til en nesemaske, og puster så inn en blanding av lystgass og oksygen. Effekten er justerbar og kan kontrolleres fortløpende. Effekten økes gradvis inntil man når et stadium der tannbehandling kan utføres. Under behandlingen er pasienten hele tiden ved bevissthet.

En av fordelene med lystgass er at effekten forsvinner raskt ut av kroppen etter at behandlingen er avsluttet. Til forskjell fra beroligende medikamenter, vil effekten ha opphørt helt innen man forlater tannlegekontoret.

Faste før behandling

Pasienten må møte fastende. Man skal ikke ha spist mat eller drukket melk de siste 6 timene før tannbehandlingen.

Klare væsker kan inntas inntil 2 timer før inngrepet. Dette kan være vann, saft, brus eller juice uten fruktkjøtt.

Sukkerholdig juice uten fruktkjøtt kan med fordel inntas 2 timer før behandling. Dette for å unngå lavt blodsukker.

De siste to timene før behandling skal man heller ikke bruke tyggegummi, sukkertøy, snus eller tobakk.

Generell anestesi

Narkose er et tilbud til de som ikke klarer å gjennomføre tannbehandling på annen måte. Du som pasient vil da sove gjennom hele operasjonen/tannbehandlingen. Behandlingen vil være smertefri, og gjennomføres i et samarbeid mellom anestesi-lege / anestesisykepleier og tannlege.

Kostnader forbundet med narkose

Tannbehandling i narkose er kostbart. I tillegg til kostnader ved tannbehandling må man også dekke kostander og lønn til anestesi-personellet. Et kostnadsoverslag vil derfor bli gitt i forkant av behandlingen.

Medikamentets virkning

Under tannbehandling er det mest vanlig å benytte intravenøs narkose. Det vil si at medisiner

sprøytes direkte inn i blodet. Dette gjøres gjennom et tynt plastrør som legges inn i en blodåre på håndbaken. Det benyttes en kombinasjon av medisiner for å oppnå både smertelindring, og samtidig en rolig og dyp søvn.

Pasienter som er engstelige for smerter ved å få intravenøs narkose, kan benytte et såkalt Emla-plaster. Dette er et bedøvende plaster som festes på håndbaken en time før man skal til behandling.

Når man er i narkose vil ikke kroppen puste som normalt. Et plastrør legges derfor ned i halsen, og en maskin sørger for at pasienten hele tiden får nok oksygen. Anestesipersonell vil hele tiden passe på og sørge for en trygg behandling.

Med moderne anestesi er forekomster av alvorlige komplikasjoner meget lav. Pasientens generelle helse blir tatt i betraktning når man skal vurdere narkose som et alternativ.

Forberedelser før narkose

Operasjonsdagen kan man dusje, vaske håret og pusse tenner. Neglelakk må fjernes og det anbefales at man ikke påfører sminke. Alle former for ringer, smykker, klokker og piercinger må tas bort før man møter til behandling. Når det gjelder klær skal man benytte myke, lette plagg som sitter løst på kroppen.

Faste medisiner skal man vanligvis ta, også på morgenen den dagen man skal i narkose. Gi beskjed til behandlende tannlege om hvilke medisiner som benyttes, slik at man i fellesskap kan legge en plan for dette.

Faste før behandling

Ved tannbehandling i narkose er det ønskelig at magesekken er tom. Dette for å unngå oppkast av mat eller væske, som deretter kommer over i lungene. Det er derfor viktig at følgende råd følges:

• Etter kl. 24 om kvelden før skal pasienten ikke innta fast føde eller melkeprodukter.

• Klare væsker kan inntas inntil 2 timer før inngrepet. Dette kan være vann, saft, brus eller juice uten fruktkjøtt. For å unngå lavt blodsukker, kan man med fordel drikke litt sukkerholdig juice inntil 2 timer før behandlingen.

• Etter de to siste timene før behandlingen, skal man skal ikke innta noe som helst. Dette gjelder også all form for tyggegummi, sukkertøy, snus og tobakk.

Dersom pasienten får feber, forkjølelse eller sykdom i perioden før planlagt tannbehandling, må man straks kontakte tannlegen og informere om dette.  

Viktig etter behandlingen

Etter at tannbehandlingen er gjennomført, blir man vekket fra narkosen. Etter en periode med observasjon/overvåking er man klar til å reise hjem. Følgende råd må følges:

• Unngå å kjøre bil samme dag.

• Pasienten skal ha følge hjem av en annen voksen person

Generell helse

Vi ønsker å gjøre behandlingen så trygg som mulig. Det er derfor viktig at vi har oppdaterte helseopplysninger. Vennligst gi beskjed om:

• Forkjølelse

• Sykdommer

• Medisiner

• Unormal blødningstendens

• Allergier

• Tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling

• Graviditet

Helseskjema skal være oppdatert og utfylt i forkant av behandlingen.

Bestill time

Priser

Med mindre annet er avtalt, betaler man for behandlingen samme dag med kontanter eller debetkort (BankAxept). Om man ønsker avtale om nedbetaling via Resurs Bank, må dette avklares på forhånd med kredittsøknad.

Ikke avbestilt time belastes med 80% av timehonorar for avsatt tid. Prisene er veiledende, og kan kombineres og variere. Vi gjør oppmerksom på at man i noen tilfeller kan få stønad til deler av behandlingen gjennom HELFO. Dette må behandler ta stilling til ved undersøkelse og behandlingsplanlegging. For nøyaktig kostnadsoverslag, ta kontakt for konsultasjon.

I tillegg til veiledende priser kommer et påslag på kr: 170,- for engangsutstyr, 410,- for engangsutstyr ved rotfylling og 535,- for engangsutstyr ved kirurgiske inngrep.

Du kan også lese mer om behandlingene våre under "Behandlinger".